– Valgmanntallet har økt jevnt

– Verdt å legge merke til at Sametingets valgmanntallet har økt jevnt siden 1989, mener forsker Torunn Pettersen.

Sametingets valgmanntall

Siden første sametingsvalg i 1989, har valgmanntallet økt jevnlig.

Foto: John Terje Balto / NRK Sápmi
Journalist

Siden første sametingsvalg i 1989, har valgmanntallet økt jevnlig.

Dette mener samfunnsforsker Torunn Pettersen, ved Samisk høgskole, er verdt å legge merke til.

–Økningen har vært nokså lik fra valg til valg. Med unntak i 2005, da det var et mobiliseringsvalg, har økningen vært på 20-30 prosent når man tar utgangspunkt i manntallets størrelse ved det første valget i 1989, sier Pettersen.

Torunn Pettersen

Samfunnsforsker Torunn Pettersen mener at den jevne økningen i valgmanntallet er verdt å legge merke til.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK Sápmi

Fornorskningen har satt spor

Pettersen sier at fornorskningsprosessen har satt sine spor, og derfor øker valgmanntallet sakte. Å ta det steget og erkjenne sin samiske identitet er ikke like lett for alle.

– Det kan også ha noe å gjøre med at folk flytter fra de samiske områdene, og dermed endrer på livsstilen. Hvordan folk tenker om det samiske har også endret seg, sier Pettersen.

Over 15.000 personer

Sametingets rådgiver Roald Andreas Sandvik forteller at det er over 15.000 stemmerettige ved årets valg.

– Da jeg så over tallene, så fant jeg ut at det er litt over 15.000 personer i valgmanntallet. Men jeg har også lagt merke til at det er noen som har meldt seg inn, til tross for at de allerede er oppført i valgmanntallet, sier Sandvik.

Valgmanntallet skal nå oversendes til kontroll til Folkeregisteret. Dette arbeidet skal være ferdig 10. juli, og da skal valgmanntallet bli satt for offentlig innsyn.

Rekruttering blant andre også

Pettersen mener også at det er verdt å merke at rekruttering ikke er kun blant de som nylig har blitt stemmeberettige.

Nils Aslak Boine

Nils Aslak Boine valgte å melde seg inn i Sametingets valgmanntall i år, fordi han anser det som viktig.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK Sápmi

– Folk som ikke har visst om deres samiske bakgrunn, har meldt seg inn. Men det er også folk som vet om deres samiske identitet, men aldri har engasjert seg i sametingsvalget, som har meldt seg inn, sier Pettersen.

Karasjokværingen Nils Aslak Boine er en av dem som har meldt seg inn valgmanntallet i år. Han meldte seg inn fordi han mener det er viktig å delta i sametingsvalget.

– Det er en tid for alt, og det er viktig å melde seg. Hvem vil da fronte de samiske sakene hvis Sametinget ikke gjør det, spør Boine.

Han har troen på Sametinget vil fortsette å fronte de samiske sakene slik de har gjort både nasjonalt, men også for andre urfolk.

Sametingets valgmanntall

Siden første sametingsvalg i 1989, har valgmanntallet økt jevnlig.

Foto: John Terje Balto / NRK Sápmi

Kan påvirke valgsakene

De samiske sakene også endre seg, dersom valgkretsene i sør blir større.

– Dette vil kunne endre på hva folk engasjerer seg i, og hva politikere anser som viktig, sier Pettersen.

En annen ting hun som kan påvirke hvilke samiske saker blir frontet, er alderen på velgerne. Dersom unge folk ikke melder seg inn i valgmanntallet, kan det føre til en «forgubbing».

– Det vil si at de som har levd litt lengre, får større påvirkningskraft på politikerne, sier Pettersen.