Hopp til innhold

Toalettmangel skaper store utfordringer

Den økende turismen i nord skaper ulike utfordringer for både næringslivet og tilreisende. Stor toalettmangel er en av disse.

Tilbyr overnatting og samisk kultur

BOAZOVÁZZI: Opplever økt trykk på toalettet.

Foto: Maret Ravna Buljo

Den økende turismen medfører større inntekter men også flere utfordringer, det opplever Máret Rávdná Buljo eier og driver i det samiske turistfirmaet "Boazovázzi" i Lødingen.

Maret Rávdna Buljo

EIER: Máret Rávdná Buljo ved en tidligere anledning.

Foto: Sander Andersen / NRK

Firmaet opplever stor pågang spesielt etter at det har blitt oppholdsvær. Buljo tror på ny turistrekord denne sommeren.

En slik økende interesse vil ikke bare bestå av gode sider, men også enkelte dårlige.

Stor mangel på toaletter

Máret Rávdná Buljo ser på størst utfordring knyttet til mangel på toaletter. Den store mangelen fører til at enkelte tilreisende stopper innom kun for toalettbesøk.

Toalett langs veiene er en stor mangelvare som påvirker private næringer, sier Buljo.

Det vil kunne gi deres egne gjester en dårligere tilgang på toaletter, forteller hun.

– Våres toaletter som egentlig er egnet våre gjester, blir brukt av andre tilreisende på grunn av den store toalettmangelen, forteller en noe bekymret Buljo.

Kafe med samisk design

SAMISK INSPIRERT KAFE: Eier og driver for Boazovázzi vil gjerne ha besøkende med større formål enn bare toalettbesøk.

Foto: Máret Ravna Buljo

Buljo forteller at det er lite de kan gjøre for å få en ende på akkurat dette problemet.

Firmaet har prøvd å forebygge problemet og har valgt å inngjerde området. Det for å unngå at turistene gjør av seg rundt alle kanter.

En best mulig felles løsning vil være om det settes opp flere toaletter og søppelkasser i turistområdene, dette er noe man først og fremst burde prioritere, sier Buljo avslutningsvis.

Bekymret for den økende turismen

De siste dagene har det blitt skrevet mye om hvilke utfordringer den økte turismen medfører. Lofoten er en av plassene som merker størst press fra antall besøkende. Dette har medført til blant annet mye papirrester, søppel og menneskeavføring.

ivan

BARNEFAR: Unngår gåturer i naturen med barna

Foto: Tommy Johansen / NRK

Ivan Myklebust, som til daglig jobber som pedagogisk leder i Nubben barnehage bekymrer seg for at han tror Lofoten er i ferd med å miste litt av den vakre og uberørte naturen.

En annen som er bekymret over dette er Audun Pettersen som er direktør for bærekraftig reiseliv i Innovasjon Norge. Han mener det er nok turister i Lofoten for øyeblikket.

På sommerstid er det stor interesse for Lofoten, så det ville være bra om vi hadde klart å få frem andre steder, forteller Audun Pettersen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP