Hopp til innhold

Urfolk: – Trenger øyeblikkelig hjelp fra FN

FN må gripe inn øyeblikkelig, man kan ikke stenge 150 urfolkssamfunn og tvinge folk til å flytte fra sine hjem. Det er oppropet og kravet fra Australias urfolk til FN.

Her er budskapet fra Aboringere t
Foto: Dan Peled, AAP

Den australske regjeringen har besluttet å stenge 150 av lokalsamfunnene til landets urfolk - aboriginere. De fleste samfunnene som skal stenges er i Broome-regionen i Vest-Australia.

Myndighetene har besluttet at våre tradisjonelle samfunn skal legges ned 1. juli i år. Da blir strømmen kuttet av, vann tilførselen stenges og all lokalbistand blir avviklet. Dette vil påvirke 278 ulike urfolkssamfunn, når man skal «tvangsflytte» en så stor gruppe med mennesker. Det forteller Anthony Watson, som er leder i Kimberley Lands Council.

Watson har nå holdt en rørende appell på FNs hovedkvarter. Flere tusen urfolk er nå samlet i New York på FNs permanente forum for urfolkssaker.

En forferdelig situasjon

Ifølge Watson vil denne tvangsavviklingen påvirke store folkegrupper som bor i sine tradisjonelle områder.

– Dette er en ny og forferdelig assimileringspolitikk og nå blir vi tvunget til å gi avkall på våre tradisjonelle områder. Vi må flytte til byene, hvor man ikke får seg en jobb, sa Watson.

Anthony Watson, aboriginer holdt en følelsesladet appell i FN

Anthony Watson holdt en følelsesladet appell i FN og ber om bistand fra FN og at verdens ledere fordømmer tvangsflyttingen.

Foto: KLC

Australske urfolk har nå bedt om bistand fra FN og de anmoder også at FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter begynner å etterforske om tvangsflyttingen er lovlig ihht. menneskerettigheter og gjeldene folkerett.

Kan ikke subsidiere urfolk

– Vi opplever nå at den australske regjeringen er lite villig til å beskytte oss - og de tar ikke høyde for hvordan man skal behandle store grupper som må gjennomgå en tvangsflytting, sa Watson. Han mener at regjeringens vedtak om å spare penger og å kutte ned på sosiale utgifter som blir betalt til aboriginere, kan ha fatale konsekvener.

Australias statsminister Tony Abbott sier at landet ikke kan subsidiere livsstilsvalg, men man bør få flere ut i arbeid.

Ønsker ikke nye "stjålne generasjoner"

Myndighetene vil ikke lenger subsidiere urfolkssamfunn, de vil at aboriginere skal flytte til byene og finne seg en jobb der.

Foto: Calla Wahlquist, The Guardian

– De livsstilsvalgene som aboriginere velger, samsvarer ikke med økonomiske bidrag til det australske samfunnet- et bidrag som alle bør gi, har Abbott sagt i flere intervjuer.

Organiserer store demonstrasjoner

Aboriginere holder nå på å organisere store protestdemonstrasjoner som skal gjennomføres i hele Australia på 1.mai.

Den kjente filmskaperen Darangah Nagarra Torres er en av de som organiserer protestdemonstrasjonene. Hun har nå sendt et opprop til alle verdens urfolk om at de også bør demonstrere på fredag.

Et tydelig budskap fra demonstrasjonene
Foto: ABC Kimberley

Avisa The Guardian melder at Australia nå har gått til krig med landets urfolk- et folk som har opplevd rasisme og lidelse, og at Australia må lære av assmilieringen som hadde fatale konsekvenser - da nærmere 100 000 aborigenere ble tvangsflyttet fra foreldrene sine i perioden 1918- 1970. Nå melder urfolksledere i Australia at de ikke ønsker å oppleve en ny og vond epoke med «stjålne generasjoner».

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK