Urfolk med nødrop til Sametinget

De har mistet matjorden sin til produksjon av bioetanol og storfekjøtt. Nå vil guaraniene i Brasil ha hjelp av samene.

Anastacio Peralta

Anastacio Peralta (i midten) forklarer om situasjonen for Guarani-Kaiowa folket.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Guarani-Kaiowá urfolket i Brasil, som har mistet matjorden sin til blant annet produksjon av bioetanol og storfekjøtt, ber nå Sametinget om hjelp til å påvirke brasilianske myndigheter i denne saken.

– Denne industrielle bruken av jord fører til underernæring og også til sykdommer på grunn av forurensing, sier guarani representant på besøk i norge, Anastacio Peralta til NRK Sámi Radio.

– Skittent vann og forurensning

Det som blir igjen etter at europeerne har hentet det de trenger til produksjon av bioetanol er skittent vann og forurenset mark. Anastacio Peralta kommer med en sterk anmodning fra sitt eget folk til de i Norge som er interessert i å hjelpe hans folk i Brasil om at de trenger denne støtten nå.

Anastacio Peralta

Anastacio Peralta.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Guarani-kaiowá folket bor midt i Brasil, som er Sør-Amerikas største land. Delstaten de bor i heter Mato Grosso do Sul, som på guarani-språket betyr "vide og bevokste gressletter". Her har de gode fiskeelver og god jord hvor de har kunnet skaffe seg den maten de har behov for. Nå er imidlertid folket blitt fordrevet fra dette området.

Brasilianske myndigheter har tillatt produsenter av biodrivstoff og store kjøttprodusenter å bruke området. Kjøttet produseres både til Europa, Amerika og resten av verden.

På grunn av disse og flere andre gigantiske industriprosjekter har guarani-kaiowá indianere mistet sitt levebrød, og nærmere 30.000 av de får så lite mat at de er underernært.

Anastacio Peralta sier at hans folk opplever en grufull tid fordi folk ikke får nok mat og at de store samfunnsomveltningene har gått utover deres selvfølelse og at de for tiden opplever mange selvmord.

– Jeg prøver å få internasjonal oppmerksomehet for vår sak i håp om at brasilianske myndigheter går med på gi tilbake disse områdene, slik de har lovet i så mange år, sier Peralta.

– Forstår den vanskelige situasjonen

Denne uka har det blitt satt fokus på guarani-kaiowá folkets prekære situasjon på et seminar i Oslo, som ble arrangert av Regnskogfondet, FIAN (FoodFirst Information and Action Network) og Utviklingsfondet.

Paulo Guimarães

Ministerråd Paulo Guimarães.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det er også samlet inn mer enn tusen underskrifter til støtte for guarani-kaiowá folket, som er levert til representanter for brasilianske myndigheter i Norge. Underskriftene ble festet til et bilde som blant annet illustrerer natur rundt Rio, nedbrent regnskog og mor og barn.

Ministerråd ved Brasils ambassade i Oslo, Paulo Guimarães, sier at han har forståelse for guarani-kaiowá folkets prekære situasjon og han lover at han vil påskynde brasilianske myndigheter, slik at urfolkene igjen skal få tilbake området sitt.

– Denne situasjonen kan selvsagt ikke fortsette. Derfor tror jeg at vi skal ha funnet en løsning på guarani-kaiowá folkets situasjon i løpet av neste år, lover Paulo Guimarães.

Den gjennomsnittlige levealderen blant guarani-Kaiowá indianerne er 45 år, mens gjennomsnittalderen i den brasilianske befolkningen ellers er på over 70 år.

– Dette i seg selv viser at noe må gjøres straks, medgir Guimarães.

– Skal ta opp saken med UD

Sametingspresident Egil Olli var i vår med i en norsk delegasjon som besøkte Brasil. Olli synes det er veldig trist å høre om guarani-kaiowá indianernes situasjon.

Dag Terje Andersen og Egil Olli i Brasil.

Stortingspresident Dag Terje Andersen og sametingspresident Egil Olli i Brasil.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Sametinget vil ta opp denne saken med det norske utenriksdepartementet i løpet av desember slik, at guarani-kaiowá folket kan få tilbake sin matjord, sier Sametingspresident Egil Olli.

– Hvis vi igjen får muligheten til å produsere vår egen mat og utnytte naturen som før, så skal vi igjen begynne å klare oss selv, sier Anastacio Peralta. Han påpeker at det å få nok mat burde være en grunnleggende menneskerettighet, som de nå krever at brasilianske myndigheter skal oppfylle.

Anastacio Peralta med bildet som underskriftene er festet til.

Anastacio Peralta med bildet som underskriftene er festet til. Bildet er laget av Astrid Solgaard.

Foto: Privat