Hopp til innhold

Ulmutja sårmmimsadjáj manádi

Ulmutja manádi sårmmimsadjáj Oajevákken gånnå poasstagirdde gáhtjaj. Dasi ij Jåhkåmåhke-bulkke lijkku.

Ulovlig scooterkjøring i Oajevágge

Tjuorgas vuoset gåktu bulke gåvvå lij. Muohtavuojána jur gárde ålgusjbielen.

Foto: Pia Borgström/SVT Design / SVT

Ådåjakmáno gávtsát biejve poasstagirdde Oajevákken Svierigin gahtjaj. Guokta ålmmå hekkav massin. Sårmmima maŋŋela gárdde dán sårmminsaje birra tsieggiduváj.

Nágin vahko maŋŋela mierredij Jåhkåmåhke suohkan muohtavuojána e láhkusijda besa. Buorggo 500 miehtara rájge birra doajmmá. Nav ruvva gå muohta suddá, de galggi sajev rájnnit. Boahttsuæládussa l njuolgadusás bessam.

– Vieledahtes

Grafikk i forbindelse med flystyrten i Sverige

Poasstagirdde lij Råmssåj mannamin gå Oajevákken gahtjaj.

Foto: Flighttracker24.com (grafikk: NRK)

Bulkke l girddegåvåjt sajes válldám vásse sådnåbiejve, ja niellja muohtavuojána gåvån vuojnnuji. Da lidjin ållu sårmmimsaje guoran.

– Vuortijma ulmutja galggin dåk mannat. Dádjadav le njunjága, valla l ållu vieledahtes. Vierttiji bulkkebargov vielestit, valla aj maŋeldisbáhtsudisájt vieledit, javllá guoradallamnjunjusj Norrbotten bulkkeguovlon Per Finnberg.

Sáhkkudi

Da gudi ettjin lágav vieleda dal sáhkkudi.

– Da gudi danna lidjin lij vierev dahkam, ja dat le alvos. Gájkajn le åvdåsvásstádus gávnnat makkir láhkamærrádusá gávnnuji. Ij dåhkki diehtemahtesvuohtaj skulldit, javllá Finnberg.

Korte nyheter

  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.

  • Det er ventet høye bølger i nord før helgen

    De neste dagene blir det høye bølger langs kysten i nord.

    Det melder Meteorologisk institutt.

    På sosiale medier opplyser meteorologene at det tidlig på torsdag er ventet 4,5-5 meter høye bølger i Troms og nord i Nordland.

    På kvelden på torsdag kveld og tidlig på fredag er det ventet 5–6 meter høye bølger i Finnmark.

    Det er også ventet 5–6 meter høye bølger på fredag på Vestlandet sør for Stad.

    Torsdag kveld og tidlig fredag er det ventet 5-6 meter høye bølger i Finnmark.
    Foto: Meteorologisk institutt