Hopp til innhold

Tunnelhull og andre hull

I Alta kjører de gjennom "guonná-tunnelen", mens i Nordreisa jakter de elg i Bahtaráigi. Stedsnavn kan kaste lys over tidligere liv og virke, men hvordan enkelte av stedene fikk navnet sitt er ikke alltid like lett å forstå.

Natur

Alle stedsnavn i landet har en betydning fra gammelt av og kan enten komme av formasjonen i naturen eller av en hendelse som har funnet sted en gang i tiden.

Foto: Anne-Barbro nygård

Alle stedsnavn i Norge har en opprinnelig betydning, det gjelder både samiske, kvenske, finske eller norske stedsnavn. Som oftes beskriver de hvordan stedet ser ut eller hvor det befinner seg, eller stedet kan ha blitt oppkalt etter en hendelse.

En del stedsnavn kan ha forandret seg gjennom tiden og er ikke helt til å skjønne betydningen av. I nord er det mange navn som har samisk eller finsk opprinnelse, og som er lette å forstå for den delen av befolkningen som kan samisk eller finsk. For de som ikke forstår disse språkene er det ikke alltid like lett å vite betydningen av alle stedsnavnene.

Mange navn har også med tiden fått en mer fornorsket versjon av navnet, og blitt omgjort til noe som overhodet ikke gir mening verken på det ene eller det andre språket før man virkelig begynner å se på historien og opprinnelsen til navnet.

Men så finnes det også enkelte stedsnavn som vekker litt ekstra oppsikt og man bare må le av, og som gjør at man begynner å lure på hva i alle dager som fikk folk til å kalle stedet for noe slikt.

Bahtaráigi

Et eksempel er stedet Bahtaráigi i Nordreisa kommune i Troms. For den som ikke forstår samisk så betyr det "rompehull".

Leder for Nordreisa historielag Hanne Krogstad hadde ingen informasjon ov stedet, og visste heller ikke hva Bahtaráigi betydde. Hun fikk seg derimot en god latter da hun fikk navnet oversatt til norsk.

Værvarsel for Bahtaráigi

Et sted man kan bli bedt om å reise til

Kari Digre som bor i Nordreisa vet mye om steder og stedsnavn i området, men hun kunne heller ikke svare på hvorfor stedet har fått dette navnet. Hun var heller ikke helt sikker på hva "bahtaráigi" betyr, men sa hun visste at det ikke noe særlig pent.

– Nei, det aner jeg ikke. Jeg har derimot noen ganger hørt blandt lokalbefolkningen at noen sier "reis til Bahtaráigi", og det er visst ikke så pent har jeg forstått, sa hun og innrømmet at hun så humoren i det.

Hun fortalte videre at det er vanlig at steder får navn etter formasjoner i naturen, eller hendelser som har funnet sted der. Men selv har hun aldri vært i Bahtaráigi, og kunne derfor heller ikke si om navnet forklarer noe om naturen der.

– Derfor kan det jo tenkes at det er noe slags hull eller grop i naturen der, sa hun.

– Jeg har ikke vært der noen gang selv, så jeg vet ikke hvordan der ser ut heller. Det eneste jeg vet er at det er et sted man i verste tilfellet kan bli bedt om å reise til, sa hun og lo godt.

Godt elgvald

Elgjeger Wilmar Johnsen er en av de heldige som har fått elgvald i Bahtaráigi, eller "Nordreisa-Joselva/Battiraigi Joselva/Battiraigi" som elgvaldet heter. Han visste godt hva navnet betyr, og ser også humoren i navnet på stedet han og jaktlaget skal jakte på til høsten.

– Ja det var rette stedet å få elgvald på, lo han.

Elgjakt i Lierne

Bahtaráigi er et realtivt bra elgvald ifølge elgjeger Wilmar Johnsen som skal jakte i det området til høsten.

Foto: Bengt Steinar Nordbakk


Han forteller også at tidligere har hele elgkvoten på relativt mange dyr blitt skutt der, så valdet skal visst være ganske så bra.

– Valdet i seg selv er bra, og så lenge elgen ikke skjønner hva stedet heter så gjør det vel ingenting, avsluttet han spøkefullt.

Altas guonná

I Alta har det lenge vært diskutert hva navnet på den nye tunnelen langs E6 mellom Kvenvik og Kåfjord skal hete. Navneforslagene har vært mange hittil uten at noen har blitt godkjent ennå.

Etter mye om og men har kommunestyret nå kommet opp med et nytt forslag, som også skal hedre kvenene som føler at de har blitt litt utelatt i navnekampen mellom norsk og samisk. En tanke som i seg selv er veldig fin. Men nå viser det seg at også dette navnet kanskje ikke er helt heldig.

Jens Petter Nielsen skriver nemlig i bind 1 av «Altas historie», at navnet Kvenvik ikke nødvendigvis ikke har noe med kvener å gjøre i det hele tatt.

– Kvenvik heter på samisk «Guonna-jávri», skriver Nielsen i boka.

Nielsen sier til Altaposten at både navnet Kvenvik i Alta og Kvænangen i Nord-Troms fikk disse navnene før det var noen kjent kvensk bosetning i disse områdene.

Tunnelen i Alta

Foreløpig har den nye tunnelen langs E6 i Alta ennå ikke fått noe navn, men så har kanskje ikke alle navneforslagene vært like heldige heller.

Foto: Privat

Betyr kvinnelig kjønnsorgan

Stedsnavnsgranskeren Thor Frette hevdet at Kvænangen ikke kommer av ordet kven, men av det samiske ordet guonna. Guonna betyr «lukt av urin» på samisk, og guonná er det kvinnelige kjønnsorganet.

Så da kan man kanskje oversette det potensielle tunnelnavnet med Guonnajávri-tunnelen, eventuelt forkorte det ned til Guonna-tunnelen eller Guonná-tunnelen. Men at dette blir det endelige navnet på tunnelen er vel heller tvilsomt.

Våtræva

Ved Kinnholmen i Andfjorden ligger skjæret som heter Våtræva. Noe uenighet skal det visst likevel være der om den ligger i Sortland eller i Kvæfjord.

Værvarsel for Våtræva

- Klarer man ikke å bli enig er jo ræva lett å dele, sa Kurt Myrland som en gang sendte dette stedsnavnet inn til avisa Nordlys sin konkurranse om det artigste stedsnavnet i Nord-Norge.

Våtræva har fått navnet sitt fordi den ser ut som ei ræv som stikker opp av vannet, og ved flo sjø går vannet over Våtræva og gjør den våt.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby