Her skal det bygges vindmøller

– Slik ting ser ut i dag, så har vi ubetinget tro på at dette blir et lønnsomt prosjekt, sier administrende direktør Kjell Eliassen i Varanger Kraft til NRK.

Han tar likevel forbehold om lønnsomheten.

– Vi har ikke noe sikkerhet for hvordan strømprisen utvikler seg over tid. Også statlige subsidieordninger må være på plass før vi kan realisere et slikt prosjekt.

Varanger Kraft har fått konsesjon til å etablere en vindmøllepark på Rakkočearru i Berlevåg kommune.

– Dropp storstilt bygging

Tirsdag ga sametingspresident Egil Olli uttrykk for sterk skepsis mot vindmølleparker i Finnmark. Dette skjedde på Statsnetts høstkonferanse i Oslo hvor han også presenterte en rapport om vindkraft.

– Økonomien i vindkraftprosjektene ikke gir grunnlag for å finansiere nye kraftlinjer. Disse vil bli ulønnsomme, hevdet presidenten.

Forutsetningen for Ollis argumentasjon er at denne vindkraften skal selges til Europa. Dermed må det bygges overføringslinjer fra Finnmark som er i stand til å overføre 5 til 10.000 megawatt slik det framkom i rapporten han presenterte.

– Kostnadene vil bli enorme, og dermed dårlig bruk av penger, mener Olli.

– Halter litt

Varanger Kraft-direktør Kjell Eliassen viser til at Statnett planlegger å bygge ut linjer for 40 milliarder kroner for blant annet å sikre forskyningen til fylkets kommende energibehov.

– Kostnadene vil bli fordelt på alle abonnenter i Norge. Det er ikke snakk om at vindkraft alene skal være med på å finansiere denne type utbygging. Derfor synes jeg at sametingspresidentens argumentasjon halter litt.

Eliassen sier at utbyggingspotensiale for vindkraft i Finnmark er stort.

– Utbyggingen av linjer som Statnett har signalisert, gir ikke rom for en voldsom vindkraftutbygging i Finnmark, sier han.

– Behov for mer energi

Kjell Eliassen viser samtidig til de kommende olje- og gassutbyggingene og planer for mineralvirksomhet i fylket.

– Jo mer kraftforbruk vi får i Finnmark, desto større blir behovet for å bygge ut ny fornybar energi i fylket. Vindkraft er en naturlig kilde å tenke på da.

Nye linjer som Statnett planlegger å bygge i Finnmark, gir en overføringskapasitet fra vindkraft i fylket opp mot 1300 megawatt. Blir derimot det lokale energiforbruket høyere i Finnmark, så kan det overføres mer energi fra vindkraft over det nye linjenettet.

– Da kan det være rom for å bygge ut vindkraft opp mot 3000 megawatt, sier Eliassen.

Statnett ønsker å bygge en ny kraftledning fra Balsfjord til Varangerbotn (ekstern lenke). I rapporten som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet for Sametinget, heter det at de planlagte vindmølleprosjektene i Finnmark vil gi et godt bidrag til kraftforskyningen i fylket.

Tenker på reindrifta

Sametingspresident Egil Olli avviser overfor NRK at han ønsker å stanse utviklingen i Finnmark selv om han er skeptisk til nye vindmølleparker.

– Vi har strøm nok i dag til bruk i Finnmark, og kan ha noen vindparker. Å bygge ut nye parker i fylket som skal produsere strøm for eksport; det er et dårlig alternativ samfunnsøkonomisk, sier Olli.

Uttalelsene til presidenten om «nok strøm» står imidlertid i sterk kontrast med det som framkommer i et vedlegg til rapporten Sametinget har bestilt. Her heter det blant annet:

«Finnmark er i dag et underskuddsområde, med lokale og delvis sesongmessige overskuddsområder. Det overføres normalt kraft nordover fra Ofoten, og Statnett planlegger nye overføringsledninger for å øke kapasiteten i sentralnettet.»

Presidenten tenker særlig på reindrifta når han argumenterer mot større utbygginger.

– Alle arealer i Finnmark er i bruk i dag, og næringene som er der, trenger beskyttelse, sier Olli.

Varanger Krafts planlagte anlegg i Berlevåg legges i et reinbeitedistrikt.

– Vi har hatt en lang dialog med reindrifta i området. Det er viktig å skjønne behovene som næringen har. Dette endte med at vi kunne inngå en avtale. En av suksessfaktorene er tidlig dialog med næringen, sier Eliassen.

• Les også: Reindrifta positiv til vindmøller

Statnett: – Overdreven frykt

Kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett sier han forstår sametingspresidentens motstand mot vindmølleparker.

– Det kan imidlertid hende at denne motstanden knyttes til overdrevet frykt for hva som kan komme. Vi tror for vår del at en mer beskjeden utvikling bør kunne komme de første årene. Dessuten må man være klar over at man trenger kraft i dette området for å møte forbruket som ser ut til å komme, sier han.

Han viser blant annet til planene for petrokjemisk- og mineralvirksomhet.

Likevel mener Akselsen at sametingspresidentens stemme er viktig. Slik kan man få et nyansert perspektiv på planene som foreligger, mener han.

Kommunikasjonsdirektøren mener de kommende olje- og gassinstallasjonene i Finnmark og en sikrere forskyning, tilsier økt behov for energi.

– Vi tenker på vindkraft som vil komme til nytte i Finnmark og Nord-Norge, og som ikke skal transporteres lange avstander til andre deler av Norge eller til Europa, sier Akselsen.