Hopp til innhold

Reindrifta positiv til vindmøller

Kraftselskapet Varanger Kraft berømmer sametingspresidenten for å tillate vindmølleutbygging i samiske områder.

Vindmøllepark på Smøla
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Jeg synes det er veldig bra det Olli sier. En storstilt vindkraftutbygging i Finnmark kan skape veldig mange arbeidsplasser. Vi snakker om flere tusen arbeidsplasser i en driftsfase, sier forretningsutvikler Tore Martinsen i Varanger Kraft.

Tore Martinsen

Tore Martinsen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Hvor interessant er Finnmark som vindmøllepark?

Finnmark er svært interessant som område for utbygging av vindkraft. Finnmark har mange plasser hvor vindressursene er svært gode. Bare i Øst-Finnmark har man 50 prosent av ressursene, sier Martinsen.

Nyttårstalen

Sametingspresident Egil Olli sa dette om etablering av vindmølleparker i samiske områder i sin nyttårstale:

«I samiske områder planlegges flere vindmølleparker, nye veier og nye strømlinjer. Sametingets mål er ikke å hindre dette, men vi skal ha en mulighet til å påvirke hvor og hvordan slik virksomhet skjer og dermed bidra til å finne løsninger for framtidens energibehov.»

Reindrifta positiv

Reindrifta har lenge vært svært negativ til å bygge ut vindmølleparker i reinbeiteområder. Men nå har også reindrifta snudd i saken.

Varanger Kraft planlegger å bygge ut vindmøllepark i reindbeitedistrikt 7, Raggonjarga, i Øst-Finnmark. Utbyggingsområdet er i et kalvingsområde innenfor distriktet.

Magne Andersen

Magne Andersen.

Foto: Nils-Henrik Måsø / NRK

Leder for Raggonjarga, Magne Andersen, sier at også reindrifta må være løsningsorientert i forhold til fremtidens energibehov.

– Reindrifta har fått være med i planleggingen fra begynnelsen av. På den måten har næringen klart å styre utbyggingen unna de viktigste områdene, forklarer Andersen.

God dialog

Forretningsutvikler Tore Martinsen i Varanger Kraft sier de har brukt god tid på å komme i dialog med reindrifta.

– Vi har vært flinke til å holde dialogen med reindrifta i gang, selv om vi ikke var enige i begynnelsen. Etterhvert har man fått forståelse for hverandres utfordringer. På den måten har man funnet en god løsning som gjør at reindrift og vindkraft kan fungere side om side, mener Tore Martinsen.

Korte nyheter

  • Futsal-golli sámi gánddaide

    Sámi futsal gánddaidjoavku vuittii lávvardaga golli Árktalaš dálveriemuin Wood Buffalo:s Kanádas. Sii časke ruovttujoavkku Davvi-Alberta 3-0. Sápmi stivrii čiekčamiid álggus gitta lohppii.

    Sápmi lea áidna joavku, mii lea vuoitán Davvi-Alberta vuostá dán jagi gilvvuin. Sápmi vuittii 3-0 álgospealus maid.

    Sápmi vuittii čieža medálja lávvardaga čuoigamiin, ja leat vuoitán oktiibuot 26 medálja. Ná máŋga medálja ii leat Sápmi goassige ovdal vuoitán Árktalaš dálveriemuin.

    AWT 2023 gull til Sápmi futsal
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Bjørkmann (24) på sikker plass for Høyre

    Tidligere Vadsø-ordfører Hans-Jacob Bønå (52) fikk førsteplassen da Finnmark Høyre hadde nominasjonsmøte lørdag. Rett bak følger Hege Bjørkmann (24) fra Alta, som i dag sitter i kommunestyret. Videre følger Mikkel Isak Eira (54), Kautokeino; Raymond Robertsen (48), Nordkapp; Nina Danielsen (59), Sør-Varanger; Ståle Sæther (49), Loppa; Nina Eriksson (34), Porsanger, Preben Koppen Kristensen (23), Sør-Varanger og Anna Taksgård (24), Tana.

    Hege Christin Bjørkmann
    Foto: Tonje Nilsen / Høyre
  • Nuorat dihtet unnimus sámi borramuša birra

    – Mis leat guokte álbmotbeaivvi Norggas. Sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. Beaivvi ja ávvuduvvo miehtá riika. Biđus, mii rehkenastojuvvo sámiid álbmotborramuššan lea oassi ávvudeamis ollosiiguin. Biepmu lea fiinna vuolggasadji eará kultuvrraide, ja mii fertet váldit vára girjjatvuođas mii mis lea.

    Dán dadjá Ragnhild Kolvereid, geas lea prošeaktaovddasvástádus bohccobirgui MatPratas, iskosa birra maid YouGov lea čađahan MatPrata ovddas. Norgalaččat leat vástidan gažaldagaid boazodoalu, bohccobierggu ja biđđosa birra.

    Gažaldahkii ahte dihtet go mii sámiid álbmotborramuš lea, vástidedje 40 proseanta nissoniin jo, ja dušše 29 proseanta dievdduin vástidedje dan seamma.

    Leat maid eambbo nissonat geat vástidedje riekta go galge válljet guđemuš borramuš rehkenastojuvvo sámi álbmotborramuššan.

    Vaikko nuoramusat geat serve iskosii eanaš vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea, de lea dát ahkejoavku geat dihtet unnimus dan birra. Ahkejoavkkus 19-29 lea 50 proseanta vástidan biđus, mii lea mealgat vuollelis go reasta álbmogis.

    49 proseanta Gaskka- ja Davvi-Norggas vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea. Ja 82 proseanta dáin vástidedje maid biđus. Goappašat logut leat mealgat badjelis go riikagaskamearri ja čájeha ahte dát riikkaosiin lea eanemus diehtu.

    Mátta-Norgalaččat leat dat geat dihtet unnimus. Sør- ja Østlánddas leat mealgat unnit geat dihtet mii álbmotborramuš lea. Eambbosat Oslos vástidit ahte dihtet mii dat lea, ja vástidit riekta.

    Biđus med brødskiver, reinkjøtt
    Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK