Hopp til innhold

Velkommen til Tromsø Romsa

Tromsø skal inn under samisk språkforvaltningsområde. Det bestemte kommunestyret onsdag kveld.

Fjellheisen

Nå skal du snart kunne ta denne fjellheisen i Romsa.

Foto: Aune Forlag/ Ole P. Rørvik/Aune Forlag

Det betyr blant annet at det også skal skiltes på samisk i Tromsø by. Spørsmålet har vakt sterke følelser blant befolkningen.

Og på samisk er Tromsø Romsa.

Romssa Tromsø

Etter stor debatt vedtok kommunestyret å søke om at Tromsø heretter skal hete Tromsø Romssa.

Innenfor forvaltingsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk.

Sameby

– Tromsø er en mangfoldig by. Vi er en internasjonal by, og vi er også en urfolksby, sier ordfører Arild Hausberg (Ap).

Han mener det samiske er et vesentlig innslag i Nordens Paris.

– Vi har en samisk befolkning som er rimelig stor i Tromsø. Det er manntallsført over tusen personer, og det vil si at det kanskje er flere tusen personer som tilhører den samiske befolkningen.

Viktig

Dagens vedtak er viktig for framtida, mener han.

Arild Hausberg

Ordfører Arild Hausberg.

Foto: Thomas Sørensen

– Jeg synes det er riktig også sett i et historisk perspektiv at vi hjelper til å gjøre det samiske språket levende. Dør språket, dør også kulturen.

Språkregler

Forvaltningsområdet for samisk språk ble opprettet ved lov av 12. juni 1987; Sameloven.

Da ble Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana i Indre-Finnmark, samt Kåford kommune i Troms omfattet av Samelovens språkregler.

Senere har Tysfjord, Snåsa og Lavangen kommuner sluttet seg til etter søknad.

Anstaltmakeri

Under behandlingen av saken onsdag viste Kristoffer Kanestrøm (Frp) til at bare 1,4 prosent av Tromsøs befolkning er medlem av Samemantallet og at samene som bor i Tromsø forstår norsk.

– Et anstaltmakeri, sa Gunnar Pedersen (Høyre). Han kalte forslaget urettferdig mot kvenene.

Debatten i forkant, som blant annet har resultert i Facebookampanjer og sinte leserinnlegg, har fått noe av det verste fram, mente Marie Mangel, som foreslo folkeavstemning som et demokratisk initiativ.

Et forslag om folkeavstemning falt.

Hva tar man?

– Det er ganske mange samer som ikke er registrert, sa Jonas Jørstad (Rødt), som pekte på at manntallet ikke inkluderer mindreårige, og at man blir hetset for å registrere seg i det frivillige manntallet.

– Hva er det man tar fra andre i denne saken? spurte han.

– Frykter man samiske alien som skal komme ridende ned Tromsdalen på gigantiske reinsdyr? undret partifelle Jens-Ingvald Olsen.

Skam

Jens Revold (SV) mente at det var betydelig flere samer i Tromsø enn det man har tall på.

– Kanskje noen tenker at det skulle være slik det er, sa Marie Myreng Nilsen (Krf).

– Forbinder du samisk arv med skam? spurte Sigurd Langseth (Rødt).

Nilsen mente det umulig kan være skammelig å ville at folk skal leve i fred med hverandre.

Det ble likevel som ventet flertall for Romssa.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby