Hopp til innhold

Ekstra språk kan gi bedre helse

Forskning viser til at folk som behersker mer enn et språk kan være bedre rustet mot demens. Men eldre samer i tospråklige kommuner er mer rammet av sykdommen enn andre i Norge.

Forskning

Illustasjonsbilde.

Foto: Unspecified

Nye resultater fra en gruppe kanadiske forskere antyder at tospråklighet kan ha en effekt som utsetter utvikling av Alzheimer og andre demenssykdommer.

En av Norges ledende forskere innen demensforskning, professor Knut Engedal legger til et viktig element til den kanadiske forskningen.

– Det er ikke nok at du bare kjenner til to språk, du må aktivt føre tankebaner på to språk. Da kan det ha en effekt for å bremse demens, sier professor Knut Engedal i aldringspsykiatri.

– Samer sliter mer enn andre i Norge

Til tross for forskningsresultater som viser til at tospråklighet kan gi hjernen et kognitivt overskuddslager, som ser ut til å utsette de første symptomene på sykdommer som fører til demens. Sliter de eldre samer som bor i tospråklige kommuner mer enn andre folkegrupper i Norge.

– Vi har foretatt noen undersøkelser i forbindelse med et prosjekt hvor det kan se ut som at demenssykdommer rammer samer mer enn andre i Norge.

Det sier lederen Kristine Gaup Grønmo ved Nasjonalt utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen.

Hun understreker at undersøkelsene er ikke noe forskningsresultater. Undersøkelsene ble tatt i forbindelse med et prosjekt hvor utviklingssenteret ønsket å finne nye undersøkelsesmetoder som blir brukt innen demensforskning.

Oahpahusbuohceruovttu jođiheaddji Kristine Grønmo

Kristine Gaup Grønmo leder ved Nasjonalt utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen.

Foto: Nrk Sámi Radio / NRK

Demenssyke samer kan være enspråklige

Det er all grunn til å tro at alle samisktalende samer behersker to språk, siden de bor i Norge hvor norsk språk er den dominante. Men slik er det ikke.

– De fleste som nå er demenssyke er født i begynnelsen av 1900-tallet, og da var ikke tospråklighet så vanlig i hverdagen, selv om mange snakket norsk i tillegg til samisk da også, sier Grønmo.

Farlig å generalisere forskning

Forsker Claudia Rodriguez-Aranda ved psykologi avdeling i Universitetet i Tromsø mener at forskning som er gjort i Canada, kan påvise samme resultat i Norge, men påpeker at det er farlig å generalisere forskning på denne måten.

– Selv om tospråklighet kan utsette demens i Canada, så er det ikke hundre prosent sikkert at forskere vil få samme resultat for eksempel i Finnmark, sier hun.

Derfor mener forskeren at det er viktig at samme type forskning også må finne sted i Finnmark, for å kunne fastslå om samer og andre i Finnmark som behersker to språk kan utsette sykdommer som fører til demens.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby