Hopp til innhold

Tok ikke klager til følge - endelig avslag til vindkraftverk i Hammerfest

Olje- og energidepartementet sier ikke bare nei til vindkraftverk i Fálesrášša i Kvalsund kommune. De stadfester også NVEs avslag på SAE Vinds søknad om konsesjon til Hammerfest vindkraftverk.

Hammerfest vindpark

SAE Vind har fått avslag om konsesjon for bygging og drift av Hammerfest vindpark i Hammerfest kommune.

Foto: SAE Vind

SAE Vind DA hadde søkt om konsesjon til et vindkraftverk i Tyven-området i Hammerfest kommune. NVE avslo januar 2013 søknaden grunnet hensynet til reindrifta. Reindriftsutøverne i reinbeitedistrikt 20 Fálá/Kvaløy jublet over avslaget .

Men avslaget ble påklaget til Olje-og energidepartementet av SAE Vind DA og Hammerfest kommune. Kommunen mente NVE har lagt for lite vekt på de positive sidene av tiltaket og for stor vekt på potensielle skadevirkninger for reindrifta.

Tok ikke klagene til følge

Forrige uke kom avgjørelsen fra Olje- og energidepartementet. Klagene ble ikke tatt til følge og departementet stadfestet NVEs avslag på SAE Vinds søknad om konsesjon til Hammerfest vindkraftverk. Departementet skriver slik i avslaget:

«Departementet slutter seg til NVEs vurdering. Departementet viser i den forbindelse til proporsjonalitetsprinsippet i folkeretten, og understreker at selv om det er et mål å øke utbyggingen av fornybar energi, er det ingen tungveiende nasjonale interesser som tilsier at det må etableres et vindkraftverk på Kvaløya. Derimot er Hammerfest-regionen i stor vekst både befolkningsmessi g og næringsmessig, noe som vil kreve videreutvikling av byggetomter og infrastruktur mv. Ut i fra en reindriftsmessig tålegrensebetraktning kan etableringen av vindkraftverket være til hinder for en ønsket utvikling av næringsliv, bosetning og infrastruktur på Kvaløya.»

Departementets vedtak i klagesaken er endelig og kan ikke påklages.

– Kunne blitt et alvorlig hinder for reindriften

Samtidig med dette vedtaket kom også vedtaket om at Fálesrášša vindkraftverk i Kvalsund kommune får avslag på konsesjon.

Aurora Vindkraft AS fikk i januar 2013 konsesjon av NVE til bygging og drift av et vindkraftverk i området ved Fálesrášša. Konsesjonsvedtaket ble blant annet påklaget av det berørte reinbeitedistriktet.

– Jeg har under klagebehandlingen lagt avgjørende vekt på at planområdet for vindkraftverket er av særlig stor betydning for reindriften, både som kalvingsland, luftingsplass og trekkområde. Vindkraftverket kunne blitt et alvorlig hinder for å opprettholde reindriften i distriktet i det omfanget det har i dag. Jeg har kommet til at det ikke er grunnlag for å gi konsesjon til Fálesrášša vindkraftverk, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Prioriterer kraftledning høyere

Olje- og energidepartementet har samtidig til behandling klagesaken på den nye 420 kV-kraftledningen mellom Balsfjord og Skaidi. Ledningen vil berøre en rekke reinbeitedistrikter og gi ulemper for disse i større eller mindre grad. Ledningen vil samtidig være av stor betydning for kraftforsyningssikkerheten i Nord-Troms og Finnmark, og er derfor høyt prioritert i departementet.

– Reinbeitedistriktet i Fálesrášša vil bli negativt berørt av den nye kraftledningen i tillegg til vindkraftprosjektet. De negative virkningene av de to tiltakene sett i sammenheng medfører større ulemper enn reindriften kan tåle i dette området, sier Lien.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK