Hopp til innhold

Kampen om lærebokproduksjon tilspisser seg

Drakampen om samiske lærebokproduksjon tilspisser seg. – NSR's politikk er gått ut på dato, mener Jørn Are Gaski. – Tullprat, parerer Aili Keskitalo (NSR).

Aili Keskitalo, Kjersti Myrnes Balto og Jørn Are Gaski
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Gårsdagens løsninger på dagens utfordringer , kaller sametingsråd Jørn Are Gaski forslaget fra Norske Samers Riksforbund (NSR) om å øke tre millioner kroner til produksjon av samiske læremidler.

Denne uttalelsen misliker NSR's sametingspresidentkandidat Aili Keskitalo meget sterkt.

– Snuoperasjon fra Ap

– Gaski motarbeider sin egen strategisk plan for samisk læremiddelproduksjon, parerer Keskitalo, og legger til:

– I forbindelse med arbeidet med den strategiske planen, så har jeg trodd at Gaski og jeg var enige om at det bevilges for lite penger til samisk læremiddelproduksjon. Det har han også gitt uttrykk for overfor regjeringa.

Da regjeringen la frem sitt forslag til nesteårs statsbudsjett, ble det ikke gitt noen løfter om mer penger til samisk læremiddelproduksjon.

– Jørn Are Gaski og Arbeiderpartiets sametingsgruppe viste stor misnøye i den forbindelse. At Gaski nå gjør en snuoperasjon, er derfor ganske underlig og bemerkelsesverdig. Nå bør han bestemme seg om det er nødvendig eller ikke, med mer penger til samisk læremiddelproduksjon, sier Keskitalo.

– Dårlige verktøy må forkastes

– Nei, Arbeiderpartiet har slett ikke gjort noen snuoperasjon, svarer Gaski.

– At vi sier nei til NSR's forslag betyr ikke at Sametinget vil være uten midler til samisk læremiddelproduksjon. Men før vi foretar en ytterligere økning, må vi være sikre på om vi bruker de riktige verktøyene. Derfor skal vi nedsette et egnere utvalg for å utrede saka. Dette vil bli gjort straks Sametinget har vedtatt neste års budsjett.

Gaski har ennå ikke bestemt seg hvem som skal sitte i utvalget.

– Det eneste jeg kan si er at utvalget skal inneholde nødvendig kompteanse, med representasjon blant annet fra den samiske forlagsbransjen.

– Trenger ryddeaksjon

Gaski mener at det nødvendigvis ikke er antall millioner som er avgjørende for hvor vellykket en læremiddelproduksjon er.

– Det er hyggelig at NSR nå har våknet opp av dvalen og er opptatt av samisk læremiddelproduksjon. Men de burde ha lært av tidligere feiltrinn. Jeg håper at de besinner seg og blir med på denne ryddeaksjonen som nåværende samtingsråd har igangsatt.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.