Hopp til innhold

Til Anfield med ny versjon av «You'll Never Walk Alone»

Mange kjenner til Liverpools hymne «You'll Never Walk Alone». Nå er den oversatt til nordsamisk, og drømmen er at den skal bli spilt under en av klubbens hjemmekamper.

Mane

ANFIELD: Her feirer Liverpools fotballspiller Sadio Mané foran et fullsatt Anfield 10. september 2016 når de spilte mot Leicester City.

Foto: Lee Smith / Reuters

– Tanken er at denne sangen skal bli spilt på Anfield (red.anm. hjemmebanen til Liverpool) om våren under en av deres hjemmekamper.

Stemningen er til å ta å føle på mens de fleste fra hjemmelagets supportere synger for full hals. Gåsehudfaktoren går inn over de fleste fotballsupporterne, om du heier på andre lag eller ei.

Derfor kan det være knyttet stor prestisje i å lage en annen versjon av den beryktede sangen. En som vil prøve seg med en ny versjon er Klemet Anders Buljo.

Klemet Anders Buljo

MUSIKER: Klemet Anders Buljo er kjent innenfor det samiske musikkmiljøet. Han er nå en av personene bak Sami Music Week som blir avhold i Alta fra første til fjerde februar 2017.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– I barndommen laget jeg og Marit Hætta Øverli en samisk versjon av Liverpools hymne, sier Buljo.

Hele teksten og innholdet er oversatt til samisk. Det er også lagt til en helt ny del til det opprinnelige verket. Navnet til den nye hymnen er «It goasse okto don».

Sangen skal lanseres under Sami Music Week med en tilhørende musikkvideo i Alta i morgen (red.anm. 2. februar).

– Det er laget en video som er filmet i Finnmark og Liverpool. Under denne videoen er det også flere fotballegender med. Det er en kjempestor produksjon, sier Buljo.

En rød snor gjennom videoen er at samer og personer fra Liverpool har sin særegne stolthet, og begge kulturene har vært gjennom lidelser.

– Videoen forsøker å knytte emosjonelle bånd mellom stoltheten og lidelsen til det samiske folk og til tilhengerne av arbeiderklasseklubben Liverpool. De vet begge alt om hva det innebærer å måtte gå alene, skriver Buljo.

Skjermdump fra filmen "Med samene og Nord-Norge til Anfield"
Foto: Robert Erstad

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK