Hopp til innhold

Teater med samfunnskritisk sprengkraft

«Hevn» er navnet på det samiske nasjonalteaterets nye stykke, med urpremiere rundt hjørnet. Teateret varsler gruvekritikk ispedd eksplosjoner fra scenen.

Ingá Márjá Sarre i Beaivváš sámi teahter

DYNAMITT-RISTEN?: Skuespiller Ingá Márjá Sarre hos det samiske nasjonalteatret Beaivváš, i rollen som «Risten Biret». Fra stykket «Mávssaheapmi / Hevn».

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš Sámi Našunála Teahter

– Teamet i «Hevn» er ikke nytt, men det er dagsaktuelt.

Dette sier Aslak Mikal Mienna hos Beaivváš. Han forklarer teaterets nye stykke slik:

– Hva skjer egentlig i lokalsamfunnene når mineralindustrien inntar våre områder? Folk er delte i dette spørsmålet – om hvorvidt det er bra eller dårlig.

De siste årene har gruvedebatten til tider vært svært aktuell i Kautokeino-området, hvor Beaivváš har sitt hovedsete.

Gruveselskapet Arctic Golds ønske om gruvedrift i området har vært en del av hovedårsaken til at debatten har hatt høy temperatur til tider.

Anitta Suikkari, Áilloš

DRAMA PÅ SCENEN: Beaivváš-skuespillerne Anitta Suikkari og Áilloš.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš Sámi Našunála Teahter

– Mineralindustri ikke nødvendigvis bra

– Hovedfortellingen i «Hevn» spinner omkring konflikten som oppstår når mineralnæringen kommer, sier Mienna.

– Er det snakk et teaterstykke med samfunnskritikk?

– Det kan man nok til en viss grad si, ja. En kan nok si at teaterstykket peker på at mineralindustrien ikke nødvendigvis bringer med seg noe bra.

  • Se video:

Assosiasjoner til Alta-saken?

– Hva gjør skuespiller Ingá Márjá Sarre med dynamitt-etterligning på scenen, jamfør et bilde fra stykket?

Aslak Mikal Mienna er noe kryptisk i sitt svar, men sier:

– Det er vel ikke ukjent at slike virkemidler har jo blitt tatt i bruk på ordentlig i protestaksjoner i samiske områder, mot uønsket naturinngripen, svarer Mienna.

Politisk innspill

– «Hevn» er et forsøk på å tenke litt høyt om fordeler og bakdeler med å hente ut det som finnes av ressurser i sårbare områder der urfolk lever og driver sine næringer.

Slik beskriver Sven Henriksen stykket han selv har skrevet.

– I slike konflikter vil det alltid være noen som er for og noen som er imot. Men nøkkelspørsmålet vil alltid være; hvem er vi når alt som finnes av verdi er hentet ut og anleggsmaskinene er parkert?

Stykket har urpremiere på Kautokeino kulturhus fredag 7. oktober, og med urpremieren starter Beaivváš' turné i Norden med dette stykket.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK