Hopp til innhold

Sverige hatt felles klassifisering av reinkjøtt lenge

I Norge er reineiere skeptisk til om de får rett pris for reinkjøttet, fordi slakteriene ikke har et felles klassifiseringssystem for reinkjøtt. I Sverige har det vært et slikt system siden 1970-tallet.

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

SVERIGE-280513-SA

Reineiere i Norge er skeptisk til om de får rett pris for reinkjøttet de selger til slakteriene i forhold til produktets vekt og kvalitet, siden det ikke finnes en felles klassifiseringsordning for reinkjøtt.

I Sverige har et felles klassifiseringssystem for reinkjøtt eksistert siden 1970-tallet.

Den klassifiserer kjøttprisene etter kvalitet. R+ er beste kvalitet, det beste kjøttet. P- er dårligst kvalitet.

Fornøyd

– Klassifiseringssystemet fungerer godt. Jeg får de reinsdyrene jeg vil ha, sier Emanuel Stenberg, som har et slakteri i Årosjåkk.

Jordbruksverket kontrollerer at slakteriene klassifiserer riktig.

Leder i Svenske Samers Riksforbund mener dette er en god måte å vurdere kjøttet, men han sier at det er ulike meninger innad i forbundet.

– Ikke tilrettelagt reinkjøtt

Reineier Hans-Göran Partapuoli i Leavas sameby er en av dem som ikke er fornøyd med klassifiseringssystemet. Han mener systemet ikke er tilrettelagt for reinkjøtt.

– Under okseslakten sier slakteriene at dyra er for feite. Jeg vet at kvaliteten er på sitt beste, men de bruker klassifiseringssystemet og sier dyra er for feite. Jeg vet at kjøttet er på sitt tykkeste før brunsten på høsten, og mener at klassifiseringen fører til uenighet mellom slakteri og reineier.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat