Hopp til innhold

Sverige granskes igjen for sin samepolitikk

I begynnelsen av juni må Sverige igjen svare for seg i et FN-forhør i Genéve om landets samepolitikk, slik også norske myndigheter har gjort tidligere.

Palais des Nations

Her ved FN i Geneve i det sørvestlige Sveits må Sverige møte opp om én måned.

Foto: FABRICE COFFRINI / Afp

FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har stilt en rekke spørsmål til Sverige, og flere av dem berører samiske rettigheter. Det skriver SVT Sápmi og Sameradion.

I juni vil FN blant annet få svar på hvordan Sverige planlegger å styrke Sametingets selvbestemmelse, i tillegg til hvordan landet sørger for samenes rettigheter i forbindelse med gruvedrift.

Komiteen ønsker også å bli oppdatert på den norske samekonvensjonen.

I februar ble Norge meldt inn til FN i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, som Sametinget mente var skjevt, og hvor samene var den tapende part. FNs komité for rasediskriminering ba norske myndigheter om en forklaring.

Også i fjor høst ble Norge klaget inn til FN, den gang av Samisk fangst og utmarksforening, på grunn av jaktkvoter på ender. Klagen ble behandlet av FN-komiteen i august, men endte ikke opp i de periodiske rapportene som Norge er pliktet å sende FN.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby