Hopp til innhold

Teater må dusje veggene

Støv skaper problemer for det samiske nasjonalteateret. Derfor må veggene dusjes jevnlig med vann.

Forestillingen Giddagasas av Beaivváš

«Giddagasas» var den mest sette forestillingen til Beaivváš Sámi Nášunalteahter i 2010.

Foto: Johan Mathis Gaup

Dette skriver styret i Beaivváš Sámi Nášunállateáhter i årsberetningen for 2010. Teateret har generalforsamling 23. mai.

Støvproblemene på Kulturhuset i Kautokeino, hvor teateret holder til, har eksistert i mange år.

– Alvorlig problem

«Løsningen på dette inneklimaproblemet er å binde støvet med et spesialbelegg som males på veggene. Teateret har beklageligvis ikke fått gehør for løsningen, annet enn at man er enig i at det er et alvorlig problem. Veggene har ikke vært behandlet siden 1989. Som en kriseløsning har teaterets tekniske stab jevnlig dusjet veggene med vann.», heter det i beretningen.

Beaivváš leier lokalene av Kautokeino kommune.

Teateret mener også at stolene på Kulturhuset forlengst er modne for utskiftning. Dette er tatt opp med kommunen en rekke ganger.

Håpet er at forholdet bedrer seg når det planlagte teaterbygget endelig står ferdig. Foreløpig er det uklart når det kan tas i bruk ettersom prosjektet er forsinket .

– Arbeidet med nytt teaterhus har krevd mye av både ansatte, styret og Sametinget, heter det i årsberetningen.

Nesten 9000 på forestillingene

I løpet av 2010 så 8.940 personer teaterets 83 forestillinger.

Beaivváš Sámi Teáhtera bihttás Giddagasas

Anitta Suikkari hadde hovedrollen i Giddagasas.

Foto: Beaivváš Sámi Teáhter:Johan Mathis Gaup

Stykket «Giddagasas» ble sett av 1.994 publikummere fordelt på 14 forestillinger. I snitt ga dette 142 personer pr. forestilling.

I 2009 var publikumstallet på 12.946. Da gjennomførte Beaivváš 90 forestillinger. Noe av årsaken til at tallet var betydelig høyere, finnes i stykket «Stormen» som var en samproduksjon med Riksteateret. 5.429 så denne forestillingen.

Beaivváš ble invitert med «Giddagasas» til Nepal og Bangladesh. Utenriksdepartementet støttet gjestespillet økonomisk.

– Suksess

– Opprinnelig var det planlagt kun én forestilling i Nepal, men da denne ble utsolgt umiddelbart, ble vi bedt om å ha en ekstra forestilling samme dag. Da denne også ble utsolgt, ble det satt opp en storskjerm utenfor teateret slik at flest mulig kunne se, skriver teatersjef Haukur J. Gunnarsson om den kunstneriske aktiviteten i 2010.

Også i Bangladesh ble det spilt tre forestillinger for fulle hus.

– Det samiske nasjonalteateret blir omtalt som «Norges mest internasjonale teater» i teaternorge, med god grunn. I 2010 opplevde Beaivváš internasjonale suksesser under gjestespill i Russland og Asia, skriver Gunnarsson i årsberetningen.

Overskudd

Årsregnskapet for 2010 viser et overskudd på 651.141 kroner.

Driftsinntektene var på 16.902.212, mens driftskostnadene var på 16.360.143 kroner.

Beaivváš Sámi Nášunalateahter AS (ekstern lenke) har elleve sysselsatte, og med engasjerte er det beregnet 21 årsverk i 2010. Lønn til ansatte utgjorde 7.473.098 kr. Teatersjefens lønn i 2010 var på 742.648 kroner (her er instruktørhonorar inkluderrt).

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK