Hopp til innhold

Stort press på samiske områder

NSRs presidentkandidatAili Keskitalo har reagert med forskrekkelse på måten demonstrantene i Kallak har blitt møtt av svenske myndigheter.

Politiet anholder demonstrantene

Aili Keskitalo (NSR) mener dette er maktpolitikk og et overgrep mot det samiske. Laila Susanne Vars (Árja) sier at politikken har feilet og skapt demonstrasjonene.

Foto: Henrik Blind

Hun reagerer på det hun karakteriserer som rå maktpolitikk, og ber svenske myndigheter besinne seg når de skal håndtere saken videre.

– Hovedproblemet er at den svenske staten her bryter med internasjonal urfolksrett og fortrenger de som lever av reindrift. Dette er maktpolitikk med folks levebrød, naturverdiene og vår kulturelle arv. At svenske myndigheter mener det er behov for å bruke makt mot fredelige demonstranter må være en fallitterklæring for det svenske demokratiet, sier Keskitalo.

Opplever stort press

Aili Keskitalo

NSRs presidentkandidat, Aili Keskitalo.

Foto: Norske Samers Riksforbund

Keskitalo sier hun tror at det kanskje går mot nye Alta-aksjoner nå når det er så mye snakk om gruver og motstand mot gruvedrift. Hun legger til at det oppleves et stort press på samiske områder når det gjelder industrialisering.

– Vi vet også at vi samer er i minoritet i alle landene vi bor i, så trenger vi oppmerksomhet både fra media og vi trenger oppmerksomhet fra storsamfunnet hvis vi i det hele tatt skal få mulighet til å forklare dem hvorfor vi noen ganger er motstandere av industri-inngrep. Og den der type oppmerksomhet vet vi at vi tidligere har fått gjennom aksjoner og derfor så vet at aksjoner er en del av demokratiet og det kan nytte, sier hun.

Bare villmark

Keskitalo sier hun tror det er en forestilling, spesielt i sør-Norge om at det bare er villmark oppe i nord og at det står fritt til benyttelse av alle.

– De ser ikke ut til å forstå at alle samiske områder allerede er i bruk og at vi som bor her vil ha en rett til å være med på å bestemme om det i det hele tatt skal etableres ny industri i de områdene som vi allerede bruker. Og det budskapet ser det ut som om de har vanskeligheter med å forstå.

Hun at hun syns de som samepolitikere først og fremst skal arbeide politisk for å få oppmerksomhet om de sakene det dreier seg om.

– Jeg vet at det er mange i vår organisasjon som gjerne bidrar i forbindelse med aksjoner, så det utelukker vi ikke, sier Keskitalo.

Ivaretar ikke urfolksrettigheter

Árjas presidentkandidat, Laila Susanne Vars, sier at partiet ikke har tatt et standpunkt hva denne saken angår, men at partiet har klare standpunkter om gruvedrift generelt og gruvedrift som ikke ivaretar urfolksrettigheter, det ønsker de ikke velkommen i Sápmi.

Laila Susanne Vars.

Árjas presidentkandidat, Laila Susanne Vars

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Dette er jo et eksempel på en sånn type gruvedrift hvor urfolksrettigheter ikke ivaretas og det er veldig beklagelig. Det kan ikke vårt parti støtte opp om.
Man må huske på at demonstrasjoner kommer ikke uten grunn. Det er politikken som har feilet når folk må ta det skrittet og begynne å demonstrere og aksjonere, sier Vars.

Hun sier i tillegg at hun håper man får til en politisk og faglig løsning på slike konflikter sånn at folk slipper å aksjonere.

Lang tradisjon

På norsk side har sametinget en lang tradisjon i å løse vanskelige politiske konfliktsaker politisk gjennom konsultasjon med den norske regjeringen. Vars håper at både Nussir-saken og Kallak-saken finner sin løsning politisk og at de instansene som skal ivareta miljø- og urfolkshensyn fungerer i både Norge og Sverige.

– Hvis de hensynene ikke ivaretas er situasjonen en helt annen og man kan ikke hindre noen i å vise sine meninger og demonstrere, for det er jo en demokratisk rett folk har, sier hun.

Andre alternativer


– Det er klart at vi har alternativer og de som bryr seg om miljørettigheter og samiske rettigheter, de jobber jo på flere arenaer. Politikere går jo sjeldent ut å aksjonerer. Det har man ikke gjort på lang, lang tid i det norske sametinget at sametingpolitikere har vært ute å aksjonert, men jeg tror det er viktig å jobbe på alle arenaer for å vise hva som er problemene og at det er lovgivninger som er problemet, det er mangelen på vern av urfolksrettigheter som er det som må løses.

Det mener Vars at ikke kun løses gjennom aksjoner, men heller det å finne en akseptabel rådgivning som ivaretar urfolksrettigheter.

– Det er klart at aksjoner er med på å skape mer oppmerksomhet rundt problemstillingene enn det man eller vill har fått gjennom bare politisk dialog.

Rå behandlig av samene

Også Arbeiderpartiets presidentkandidat, Vibeke Larsen, har gått ut i media og kommentert saken.

Larsen sier at det svenske polities behandling av demonstrantene mot mineralviksomheten i Kallak er et usminket bilde av Sveriges råe behandlig av samene.

Korte nyheter

  • Unjárgga gielddastivra: – Doarjut guollebivdiid miellačájehemiid

    Unjárgga gielddastivra lea almmuhan cealkámuša dan nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa birra - mas lea sáhka guollebivdoeriid juohkimis Norggas.

    Stuorradiggi lea gieskat meannudan ášši ja dan maid sii sohpe, lea suhttadan guollebivdiid riddoguovlluin davvin.

    Earret eará eai leat sin mielas earit vuoiggalaččat juhkkojuvvon ja oaivvildit ahte liigeearit, mat lávejit báhcit olgoriikafatnasiid bivddus, ledje galgat boahtit riddoguolásteddjiide buorrin, eai ge daid stuorra áhpebivdofatnasiidda, nugo Stuorradikki eanetlohku mearridii.

    Suhtuin leat guollebivdit Finnmárkkus gidden hápmaniid ja cakkadan fanasjohtolaga rittus.

    Unjárgga gielddastivra doarju guollebivdiid davvin.

    – Kvohtadieđáhus beahttá oalát riddu- ja vuotnaguolásteddjiid. Dán bivdojoavkku dienas unnu sakka ja čuohcá garrasit sin ruhtadillái. Sáhttet vel reastaluvvamat dás šaddat, cealká Unjárgga gielddastivra.

    Nesseby havn, Kløvnes
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
  • Nesseby mener kvotemeldinga svikter fjord- og kystfiskere

    Kommunestyret i Nesseby stiller seg bak fiskerne som aksjonerer langs kysten. Det skriver de i en pressemelding.

    – Etter kommunestyret mening, svikter kvotemeldinga kyst- og fjordfiskerne. For fiskerne i vår kommune, betyr kvotemeldinga at inntektsgrunnlaget reduseres kraftig. Inntektstapet er så dramatisk at det er fare for konkurser for mange fjord- og kystfiskere, og dette bekymrer kommunestyret i Unjárgga gielda/Nesseby kommune.

    Kommunestyret støtter fiskerne som i dag aksjonerer mot den manglende omfordelinga av fiskeressursene som kvotemeldinga legger opp til.

  • – Duohtavuohta lea justa dego filmmas «Suoládeapmi»

    Länstidningen Östersund njunuščálli, Liss Jonasson, cuiggoda otná áviissas vašširihkkosiid sápmelaččaid vuostá.

    – Duohtavuohta lea justa dego «Suoládeapmi»-filmmas - vašširihkkasiid ferte vuostálastit buorebut, čállá Jonasson.

    Njunuščálli vuolggasadji lea Netflix-filmen «Suoládeapmi», gos váldoolmmoš Elsa mánnán oaidná go bahádahkkit goddet bearraša misiid.

    Dát vašširihkus šaddá sutnje trauman bajásšattadettiin,

    – Duohtavuohta lea dego «Suoládeapmi»-filmmas. Dat duođaštuvvo raporttas vašširihkkosiin sámiid vuostá. Raporta almmuhii Brottsförebyggande rådet, Brå, gieskat. Raporta addá sevdnjes muhto duohta gova das man viiddis ja duođalaš vašši šámiid vuostá duohtavuođas lea, čállá Jonasson.

    Son oaivvilda, ahte dat mii boahtá ovdan kártemis lea ilgat.

    Vašširihkkosat dáhpáhuvvet dadjat buot birrasiin gos sámit leat - skuvllas, bargosajis, gilážis, neahtas. Vaši roavisvuohta sáhttá leat máŋggalágán. Sáhttá lea cielaheamis gitta njuolgga goddináitagiidda. Sabotáša ja veahkaváldi bohccuid vuostá maid dáhpáhuvvá.

    Govas lea Simon Issát Marainen, gii neavttaša Olle.

    Les på norsk

    Scene fra Netflix-filmen Stjålet, Suoládeapmi, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix