Hopp til innhold

Storebrand selger seg helt ut av «The Black Snake»

Storbanken Storebrand mener pengene de har investert i tre av selskapene bak et omstridt oljerør i USA er dårlig både for egne kunder og den berørte urbefolkningen.

Brev til banker i forgrunnen med Harald Martens Holm i bakgrunnen

Harald Martens Holm i Storebrand går igjennom papirer som de har sendt videre til andre banker for å oppfordre dem til å vise hensyn til blant annet urbefolkningen når det kommer til Dakota Access Pipeline

Foto: NRK

– Vi mener at dette er en dårlig investering for pensjonskundene våre, både finansielt, men også for fremtiden med tanke på urbefolkningene som bor der, for klimaet og miljøet, sier Storebrands kommunikasjonssjef bærekraft, Harald Martens Holm til NRK.

Norges største private pensjonsforvalter, Storebrand, har investert 292 millioner kroner i pensjonspenger i selskapene Philips 66, Enbridge Inc og Marathon Petroleum Corporation. Selskapene står bak Energy Transfer Partners, som står for utbyggingen av den omdiskuterte 1800 km lange Dakota Access Pipeline (DAPL).

Harald Martens Holm

Storebrands kommunikasjonssjef bærekraft, Harald Martens Holm, mener det er viktig for selskapet å satse på bærekraftige prosjekter som ivaretar urfolks rettigheter.

Foto: Alem Zebic / NRK

Nå selger selskapet seg ut av DAPL, også kjent som «The Black Snake». Sammen med andre pensjonsforvaltere har Storebrand jobbet for å påvirke de tre av selskapene, som er medeiere av oljerøret, til å legge røret forbi omdiskuterte urfolksområder.

– Vi håper at dette vil sende et tydelig signal til selskapene, at skal man bygge rørledninger så skal man gjøre det på en skikkelig måte, sier Martens Holm.

Sendt brev til andre investorer

Sammen med flere andre gigantinvestorer har Storebrand sendt brev til bankene som låner ut penger til oljerørprosjektet, og oppfordret bankene til å legge press på selskapene som eier DAPL. Til sammen representerer investorene 653 milliarder dollar i verdier, eller svimlende 5 484 milliarder norske kroner.

Utbyggingen av oljerøret har medført det mange kaller den største urfolksdemonstrasjonen i nyere tid, ved Standing Rock reservatet i Nord Dakota.

Urfolkenes kamp mot DAPL startet i 2014. De frykter at oljerørledningen til 33 milliarder kroner vil ødelegge deres hellige områder og drikkevannet deres forgiftes.

Før jul vedtok avtroppende president Barack Obama at utbyggingen av Dakota Access Pipeline skulle stoppes midlertidig. Han argumenterte med at det skulle gjennomføres en evaluering av faren for miljøødeleggelse. Allerede på nyåret vedtok president Donald Trump at utbyggingen skulle få grønt lys igjen.

Oceti Sakowin Camp, Standing Rock

I forrige uke ble området der den omdiskuterte utbyggingen foregår ryddet. Både demonstranter og deres eiendeler skulle bort på grunn av flomfare.

Foto: APTN

Applauderer Storebrands beslutning

Sametingsrepresentant Sandra Márjá West (NSR) støtter urfolkenes kamp mot «The Black Snake». Hun har selv vært to ganger i Standing Rock for å vise sin støtte.

Nå applauderer hun Storebrands beslutning om å selge aksjene sine.

– Jeg er veldig glad for at Storebrand tar denne saken seriøst og at de bryr seg om urfolkenes ve og vel. Jeg syns dette er virkelig bra og forventer at andre norske investorer ser hva Storebrand har gjort, sier West.

Sanda Márjá West

Sandra Márjá West er glad for at flere og flere norske investorer nå tar hensyn til urfolk. Hun håper at enda flere skal følge Storebrands eksempel.

Foto: Ođđasat / NRK

Mye tyder på at den kontroversielle oljerørledningen vil bli ferdigstil i løpet av denne måneden, men West syns det like vel er nyttig for selskapene å trekke tilbake sine investeringer og lån til prosjektet.

– Det finnes fortsatt utbygginger som ikke tar vare på urfolks rettigheter eller miljøet. Derfor håper jeg at Storebrand også tar ansvar i fremtiden og at de ikke investerer penger i uetiske prosjekter, håper Sandra Márjá West.

Miljøvernorganisasjon forventer at Oljefondet og DNB også reagerer

Også Greenpeace er storfornøyd med Storebrands avgjørelse.

– Storebrands uttrekk fra Dakota Access Pipeline er et stort skritt i riktig retning for etiske investeringer, sier Martin Norman, rådgiver klima og energi for Greenpeace i Norge.

– Nå forventer vi at både Oljefondet og DNB følger etter, legger han til.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK