Hopp til innhold

Stor støtte til sogneprest Franziska Förster

Søndag holder den populære presten sin siste gudstjeneste i Karasjok.

Franziska Förster

Franziska Förster er godt likt i Karasjok, spesielt av barn og unge. Likevel er hun ikke ønsket som prest av mange i menigheten.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Jeg skjønner ikke at de tør å hindre henne i sitt arbeid. I Bibelen kan vi finne støtte både for og imot å ha kvinnelige prester, så jeg har ikke så veldig stor forståelse for at hun ikke kan få utføre sitt arbeid i kirken, uttalte Laila Somby Sandvik (74) på fredagens folkemøte i møtestedet Beassi i Karasjok.

Det er papirutgaven av den samiske avisen Ságat som skriver om denne saken i dag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Franziska Förster

Det falt ikke alle like godt i smak at Franziska Förster i fjor tillot deltagerne i Sápmi Pride å delta i gudstjenesten.

Foto: Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen / NRK

Förster har fått mye skryt for sitt arbeid som sogneprest i Karasjok, spesielt for sitt arbeid for barn og unge.

Likevel er det mange i Karasjok menighet som har vist sterk motstand mot den kvinnelige presten.

Havnet i begivenhetenes sentrum

Det begynte å ulme på prestekontoret i Karasjok allerede da Franziska Förster ble ansatt som prest i den lille samebygda. For mange i menigheten var det nemlig tungt å godta at en kvinne skulle være prest i bygda deres.

Uten å ønske det selv, havnet tyske Förster midt i en storm av avisoppslag og diskusjoner i juni i fjor. Hun ønsket nemlig de homofile og lesbiske deltakerne på Sápmi Pride i Karasjok velkommen til gudstjeneste.

Det endte med at lokalradioen DSF nektet å sende gudstjenesten, slik de egentlig vanligvis gjør.

Franziska Förster

Franziska Förster beholder prestekjolen på når hun kjører slalom rett etter gudstjenesten. – Alpint er gøy og gir meg en frihetsfølelse, sier hun.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er Norges samemisjon som eier Radio DSF, og de syntes det var i sterkeste laget at homoseksuelle personer skulle delta på gudstjenesten. Det at Förster ikke er en mann, var også et problem.

I høst ble Förster nektet å forrette i en gudstjeneste på Viddetreffet i Láhpoluoppal, som ligger mellom Karasjok og Kautokeino.

Förster skulle delta for Karasjok menighet, men fikk beskjed via Kautokeino menighet om at man ikke ønsket at en kvinnelig prest skulle forrette.

Kirkebygget i Láhpoluoppal, hvor gudstjenesten fant sted, eies av Samemisjonen.

– Jeg syns det var så fint at vi fikk en kvinnelig sogneprest. Barnebarna mine har dratt med seg foreldrene sine i kirken fordi de liker Franziska, men nå er det slutt. Nå reiser hun, uttalte Per Varsi (77).

Gudstjeneste med hjelm, staver og slalåmski

Förster har på den korte tiden i Karasjok vist seg å være en nytenkende sogneprest. Blant annet likte barn og unge det at hun holdt gudstjeneste i slalåmbakken.

– For det første er det veldig gøy å kjøre slalåm. Og så har jeg som prest ansvar å møte folk der de er. Så jeg synes det er viktig å gå dit. Og så holder det meg ganske sprek, forklarte Franziska Förster til NRK i mars 2015.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Franziska Förster

Sogneprest Franziska Förster bruker gjerne metaforer fra alpinbakken for å få frem kirkens budskap.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Franziska Anna Martha Förster er opprinnelig fra München i Tysland, men har bodd flere år i Norge.

– Jeg er veldig glad i unger og tror at de er fremtiden for kirken, men de er også nåtiden. Derfor må vi absolutt inkludere dem, forklarte den blide sognepresten.

Blir sogneprest i Brønnøy

Ságat skriver at Franziska Förster satt bakerst i rommet under møtet. Hun er glad for all støtten fra folk.

– Det var mange velmenende spørsmål og direkte støttende kommentarer. Situasjonen jeg er i er krevende, og jeg vil takke alle de som har kommet med gode ord, uttaler hun til Ságat.

Förster forlater nå Karasjok,og blir den første kvinnelige presten i Brønnøy menighet. Hun tiltrer stillingen 15. november.

Förster har tidligere vært kapellan i Ørland og Bjugn. Da hun i 2013 ble sogneprest i Karasjok ble hun den første kvinnelige presten i menigheten.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.