Gudstjeneste med hjelm, staver og slalåmski

– For det første er det veldig gøy å kjøre slalåm. Og så har jeg som prest ansvar å møte folk der de er. Så jeg synes det er viktig å gå dit. Og så holder det meg ganske sprek, forklarer Franziska Förster.

NRK møter henne i kafeen nederst i slalåmbakken i Karasjok. Hun har nettopp holdt en familiegudstjeneste, der både unge og eldre kirkegjengere og slalåmentusiaster deltok.

Ni år gamle Ásllat Máhtte er en av de som valgte å ta en pause fra leken i alpinbakken og heller overvære gudstjenesten.

– Dette synes jeg var gøy, sier Ásllat Máhtte.

Hvorfor synes du at dette var gøy?

– Fordi her får vi boller og brus, svarer niåringen etter å ha tenkt seg litt om.

– Viktig å få med de minste

Franziska Anna Martha Förster (35) er opprinnelig fra München i Tysland, men har bodd flere år i Norge.

Etter å ha jobbet tre år som kapellan i Ørland og Bjugns menigheter i Sør-Trøndelag, beynte hun høsten 2013 som sogneprest i Karasjok.

Med dette ble hun den første kvinnelige presten i samekommunen noen gang.

– Jeg er veldig glad i unger og tror at de er fremtiden for kirken, men de er også nåtiden. Derfor må vi absolutt inkludere dem, sier den blide sognepresten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Förster er en språkmektig dame. Morsmålet er tysk, og hun begynte med latin som første fremmedspråk da hun bare var 11-12 år. I 15-16 årsalderen begynte Franziska å lære gresk.

Under teologistudiene leste hun gammelhebraisk. Og som utvekslingsstudent i Norge, lærte hun seg norsk. Etter halvannet år i Karasjok kan hun også noen ord samisk.

– Fint med en ung og spenstig prest

Leif Petter Grønmo er en flittig kirkegjenger og han har også flere år med menighetsarbeid bak seg. Nå er han pensjonist og en av de frivillige som hjelper til med slalåmrennet.

– Jeg synes det er fint at vi har en prest som liker å bringe det kristne budskapet også utenfor kirkebygningen. Det er også spennende med en ung og spenstig prest. Og jeg synes hun er tøff som stiller opp i slalåmbakken med prestekjole og alt tilbehør, sier Grønmo.

Hans første jobb under konkurransen er å fotografere og dokumentere det som skjer, slik at resten av menigheten ved en senere anledning får se bildene.

– Du kan vel kalle meg prestefotograf, sier Grønmo og ler.

Förster forklarer at det å like alpint ligger i blodet hennes.

– Hva det gir meg? Glede. Jeg står gjerne på slalåm. Jeg synes jeg er utrolig morsomt. Dessuten har jeg vokst opp med dette da jeg bodde i München, i det hun holder på å klokke inn nok en deltager i mål i slalåmkonkurransen.