Hopp til innhold

- Tramper ned høstbeitene

Et reinbeitedistrikt med nærmere 7000 dyr har nå flyttet inn ulovlig på høstbeiteområdene  i Kautokeino. 

Reinflokk
Foto: Knut-Sverre Horn

Reindriftsagronomen i Vest- Finnmark Mikkel Ailo Gaup bekrefter at de har fått inn meldinger om tidlig flytting av store reinflokker inn i fellesbeiteområdet i Kautokeino.

GULDAL: Menddo árrat čakčaorohagas

Ber om begrunnelse

- Vi sender nå en skriftlig forespørsel og forventer at siidaene kommer med en begrunnelse om hvorfor de har flyttet inn så tidlig til et område som brukes av flere reinbeitedistrikter, sier Gaup.

Mathis A. Oskal er styreleder i midtre sone og styret har i et hastemøte krevd at siidaene flytter tilbake til sommerbeite.

- En flokk på 7000 dyr vil ødelegge høstbeiteområdene. Konsekvensene kan være at store områder blir nedtrampet allerede i august, sier Oskal.

For tidlig

Ifølge retningslinjene kan ingen flytte inn på høstbeiteområder før 5. september.

I Kautokeino er det tre høstbeiteområder; østre, midtre og vestre. Det er i det midtre området flokken på 7000 dyr har kommet inn i.

- Dette er i første rekke en sak for sonestyret, og deretter kan Områdestyret for Vest-Finnmark behandle saken, sier reindrifsagronom Mikkel Ailo Gaup.

 

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby