På onsdag la statsråd Linda Hofstad Helleland frem stortingsmeldingen Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn utenfor Saemien Sijte i Snåsa.
– Vi ønsker å få fart på jobbskapningen i de samiske samfunnene. Det å få spennende nye jobber også i andre næringer er viktig for å opprettholde innbyggertall i de samiske områdene, og for å få ungdommen til å flytte tilbake, sier statsråden.
Helleland er bekymret for utviklingen i de samiske områdene, og mener at man er for avhengig av primærnæringene, og på den måten blir sårbar.
– Vi må tørre å tenke nytt for at de samiske samfunnene skal ha flere bein å stå på, sier hun.
Nedgang i folketall
Nedgangen i folketall i disse områdene er alvorlig, og er kanskje den største trusselen mot samisk språk, kultur og levemåte.
Et variert næringsliv med et vidt spekter av yrkesvalg vil kunne lokke de unge tilbake til sine samiske hjemkommuner etter endt utdanning.
I årets melding ser regjeringen på hvilke muligheter som finnes for ny næringsutvikling i de samiske områdene, som reiseliv, ny teknologi og kreative næringer.
- Les også: Fraflytting truer samisk språk
– Vi trenger folk
Daglig leder Solveig Ballo ved Sápmi Næringshage AS ser positivt på at distrikts- og digitaliseringsdepartementet tar dette alvorlig.
– Vi må jobbe aktivt for å få samisk ungdom tilbake igjen. Vi må sette i gang tiltak og ville det, samt jobbe målrettet for å få det til.
Helleland sier at vi må tørre å tenke nytt, tror du det å tenke nytt er løsningen?
– Vi møter samiske gründere og bedriftseiere hver dag som hele tiden tenker nytt, og dem må møte et virkemiddel apparat som forstår dem, de må møte kommuner som er rustet med gode samfunnsutviklere.
Videre sier hun at man bør styrke sametinget også som både samfunnsutvikler men, også som virkemiddelaktør, slik at sametinget kan støtte de som ønsker å satse på bedriften sin, nye produkter og nye tjenester.
– Man ønsker jo et levende samisk lokalsamfunn, og for å få det til trenger man folk.