Mener Sametinget bør få bestemme mer

– Slik det er nå har ikke den samiske befolkningen, via Sametinget mulighet til å medvirke hvordan pengene skal fordeles og brukes, sier Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

I statsbudsjettet 2024 er det satt av 1,67 milliarder kr til samiske formål. Av den summen får Sametinget 641 mill. kr, mens resten går til samiske formål som samisk språkopplæring og reindrift.

Sametinget får dermed en økning på ca. 50 mill. kr.

– Økningen dekker prisveksten og til øremerkede tiltak, sier Balto som er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett.

Ønsker selvbestemmelse

Myrnes Balto forteller at regjeringen øremerker midlene og på den måten forhåndsbestemmer hva pengene skal brukes til i det samiske samfunnet.

– Det er nødvendig at Sametinget selv får si hvilke prosjekter og arbeid som skal prioriteres fra år til år.

– Nå som vi jobber med sannhets- og forsoningskommisjonen, så ser vi at man har store behov i alle samiske områder. Blant annet i sjøsamiske områder, med å opprette institusjoner som bidrar til å styrke kulturen og ta tilbake språket, sier Myrnes Balto.

Utenom de 641 millionene Sametinget får, så er det 1 milliard kroner de ikke forvalter.

– Vi mener at bevilgninger til Sametinget og det samiske samfunnet ikke skal øremerkes. Vi skal ha selvbestemmelse, slik at den samiske befolkningen selv kan bestemme hva pengene går til.

– Nå er det slik at regjeringen forteller hvilke prosjekter de vil prioritere og at det er de valgte prosjektene det samiske samfunnet har behov for. Så selger de det som en gave til det samiske samfunnet.

Åpen for å evaluere ordningen etter hvert

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik forteller at regjeringens mål er at prioriteringer knyttet til samiske formål skal gagne det samiske samfunnet.

– Vi har derfor tett dialog med Sametinget om behovene i det samiske samfunnet, og Sametinget bestemmer selv fordelingen av egen budsjettramme etter egne politiske vedtak, sier Gjelsvik til NRK.

– Jeg vet at Sametinget har bred og jevnlig dialog med de ulike departementene om tiltak som berører det samiske samfunnet. Ut fra denne dialogen gjør det enkelte fagdepartement vurderinger av behovene i forbindelse med de faste budsjettprosessene.

– I dag er statsbudsjettet unntatt fra konsultasjonsplikten. Dette ønsker Sametinget en endring på. Har du forståelse for det?

– Det ble gjort en vurdering av dette da prosedyrene for konsultasjoner ble innført, og så langt har det ligget som er forutsetning at budsjettarbeid er unntatt fra konsultasjonsplikt, sier statsråden.

Han understreker at budsjettarbeid reiser en rekke særskilte spørsmål og problemstillinger som gjør at disse prosessene skiller seg fra andre beslutningsprosesser.

Regjeringen har i stedet egne ordninger for dialog med Sametinget om budsjett.

– Men jeg forstår at Sametinget ønsker å evaluere hvordan budsjettordningen fungerer, og jeg mener det kan være på sin plass å se nærmere på dette når ordningen har fungert noe lenger.

Lite penger veier tungt på de frivillige

Mange plasser er det lokale frivillige som står på for å styrke og utvikle det samiske. Nå jobber Sametinget for å sikre at det ikke skal være enkeltpersoners ansvar.

Det støtter frivilligheten i Sør-Varanger.

– Det blir selvsagt altfor mye på frivilligheten å skulle drifte alt. Å jobbe på frivillig basis slik, det blir til at ildsjelene dør ut.

Det sier Knut Ragnvald Mortensen, leder for den frivillige samiske kulturforeningen, Min Árbe. En lokal kulturforening i Sør-Varanger.

Han mener at Sametinget bør fordele midlene som tildeles samiske formål.

– Det at Sametinget kunne hatt midler til de kommunene som har vært utsatt for den sterke formen for fornorskningen, hadde vært veldig på sin plass.

– Fordel med finansiering over statsbudsjettet

Internasjonalt Samisk filminstitutt (ISFI) mottar direktestøtte fra statsbudsjettet og kulturdepartementet.

– Jeg har forståelse for Sametingets argumenter i et prinsipielt selvbestemmelsesperspektiv, men det hadde ikke vært noen fordel for oss, sier ISFIs direktør Anne Lajla Utsi.

ISFI fikk blant annet doblet sitt budsjett for to år siden, og Utsi forteller at for dem er det viktig at de er en del av den nasjonale filmbransjen via den direkte statsstøtten.

– Den økningen hadde ikke skjedd om vi var under Sametinget, det er den tragiske sannheten.