Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.
I Romssa-erklæringen heter det nemlig:
«Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»
– Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.
Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.
Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.
Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.
– PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.
Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii
– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.
– Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.
For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.
Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.
Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.
I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.
Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.
– Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.
– Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.
Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.
– Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.
