Hopp til innhold

Har ikke planer om å gripe inn

Trond Giske svarte under lanseringen av den nye mineralstrategien at staten foreløpig ikke har planer om å gripe inn overfor kommuner som ikke vil ha gruvedrift.

Trond Giske

Trond Giske sier at myndighetene foreløpig ikke har planer om å gripe inn overfor kommuner i mineralspørsmål.

Foto: Håkon Mosvold / Scanpix

– Det har alltid vært mulig å gå inn med en statlig arealplan. Dette er bare en beskrivelse av regelverket slik det er i dag, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

Staten har dermed ifølge statsråden foreløpig ingen planer om å gripe inn overfor kommuner i arealplanlegging.

Utelukker ikke muligheten

Selvom staten aldri har brukt muligheten til å overstyre en kommunal arealplan i mineralutvinningsprosjekter, så vil ikke ministeren utelukke at det kan være en mulighet i fremtiden.

Trond Giske

Statsråd Giske lanserte regjeringens strategi for «Skattejakten» på onsdag.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Om det i fremtiden vil bli aktuelt for staten å bruke det, kan jeg ikke utelukke, men vi har ingen konkrete planer om det i noen konkrete prosjekter per i dag, forteller Trond Giske.


Mener det strider mot demokratiet

Visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars reagerte kraftig på at det så tydelig kommer fram i mineralstrategiplanen at staten kan gripe inn overfor kommunenes egne arealplaner. Vars er klar over at plan og bygningsloven allerede åpner for statlig arealplanlegging,
– Men det nye er den tydelige linken til mineralvirksomhet og «trusselen» om at staten kan benytte sin makt til å tvinge til å tvinge gruvevennlige arealplaner på kommuner som ikke ha slik virksomhet i sine planer, sier hun.

Laila Susanne Vars

Sametingets visepresident Laila Susanne vars liker dårlig at mineralvirksomhet og statens mulighet til å gripe inn i arealplaner linkes sammen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK


Derfor retter hun kraftig kritikk mot den nylig lanserte mineralstrategiplanen.

– Det demokratiske systemet i Norge er bygd på det lokale selvstyreprinsippet.
Dette er statlig overstyring av lokaldemokratiet, og det er helt uakseptabelt, sier Vars.

– Samene overkjøres

Reineier Isak Mathis Triumf, kjent fra dokumentaren «Gollegiissá - Skattkammeret», mener staten overkjører samene. Triumf vil ta saken til FN dersom staten velger å gi tillatelse til gruveselskapet Arctic Gold AB å gjenåpne gruvevirksomhet i Biedjovággi.

Isak Mathis Triumf

Reineier Isak Mathis Triumf føler at staten overkjører samene.

Foto: Roger Manndal / NRK


– Om den norske stat overkjører kommunen, kan FN overkjøre den norske stat. FN er vårt eneste halmstrå. Det er den eneste muligheten vi har.

Triumf setter sin lit til at kommunestyret i Kautokeino kjenner godt til reindriftens behov, og samarbeidet med Samerådet og Mattias Åhrén.

– Etterlengtet mineralstrategi

Arctic Gold AB melder at den norske mineralstrategien er etterlengtet.

– Med denne beskjeden ser jeg at vårt ærend kan få en positiv behandling, og at vi atter en gang kan se svært positivt på vårt prosjekt i Biedjovággi, sier direktør i selskapet Lars-Åke Claesson.

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Administrerende direktør i Arctic Gold AB er fornøyd med Norges mineralstrategi.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK


Arctic Gold ser på mineralstrategien som en sterk indikasjon for en positiv virksomhet for gruvenæringen i Norge.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK