Hopp til innhold

Slakter planprosess

Tysfjord kommune skal utarbeide en ny arealplan for Tysfjord. Men samiske grunneiere slakter planprosessen, og mener Tysfjord kommune overser samene.

Grunnfjordbotn i Tysfjord

Hit til Grunnfjordbotn i Tysfjord foreslås det at det skal bygges vannkraftverk.

Foto: Privat

Kjell-Arne Mathisen

Grunneier i Grunnfjordbotn, Kjell-Arne Mathisen.

Foto: Privat

– Her er det levert ett forslag som man i ettertid får lese om at området skal avsettes til kraftutbygging til en halv milliard. Det kan virke som om Tysfjord kommune ikke bryr seg om at dette er lulesamisk kjerneområde, sier grunneier i Grunnfjordbotn i Tysfjord, Kjell Arne Mathisen.

Ny arealplan

Om noen uker legger Tysfjord kommune ut et høringsforslag for hvordan arealene i Tysfjord skal brukes de kommende årene. Men i flere uker har kommunens innbyggere fått innsyn i hva Tysfjord kommunes prosjektgruppe tenker om dette.

Prosjektgruppa har på kommunens nettside lagt fram ett forslag til arealplankart.

Forslaget kan du lese her.

Her foreslås det flere til dels flere omstridte tiltak blant annet at arealer skal båndlegges både til vindmølleparker, nye veier og kraftutbygginger.

Kraftverk på samiske eiendommer

Samiske grunneiere er ikke fornøyd med prosessen rundt arbeidet med ny arealplan.

Dette fordi det ikke fremkommer hvordan samiske interesser som urfolk skal ivaretas i planprosessen da en stor del av arealene som foreslås båndlagt ligger i lulesamiske kjerneområder.

Ett av forslagene berører grunneieren i Grunnfjordbotn, Kjell Arne Mathisen.

På hans eiendom foreslås det at arealer skal båndlegges til planlagt kraftutbygging i Grunnfjordbotn. Men i tillegg til dette skal arealene også benyttes til boligformål, fritidsbebyggelse og naturvern.

–Jeg har ikke hørt noe om dette før dette kommer på nettsiden til Tysfjord kommune. Jeg har verken fått et skriv eller blitt tatt med i prosessen, sier Kjell Arne Mathisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Oajvvadus areálkárttaj Divtasvuonan.

Forslag til nytt arealkart for Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira / NRK

I strid med etablerte retningslinjer

Etter hans vurdering strider dette med etablerte retningslinjer for hvordan planprosesser som berører urfolk skal foregå.

–I alle fall må prisnippene om samisk bruk og vern legges til grunn, og den lokale samiske befolkningen må bli tatt med i prosessen og drøftingene om hvordan disse samiske områdene skal utvikles. Så man kan ikke planlegge som om man befinner seg hvor som helst i verden. Vi er ikke tatt med i prosessen på den måten som regjeringen og Sametinget gjorde da disse planla og utredet eventuell nasjonalpark i området, påpeker han.

Og dette mener han strider både med konsultasjonsordningen mellom statlige myndigheter og Sametinget, og naturmangfoldsloven.

–De har ikke analysert eller brukt ressurser på kartlegging av området, ei heller identifisering av området. De sier heller ikke noe om at dette er et samisk område og for meg kan det synes som om kommunene ikke vil legge til grunn at dette er samiske kjerneområder, sier Mathisen.

Får støtte fra kommunepolitiker

Mathisen får støtte fra kommunepolitiker Filip Mikkelsen fra Felleslista.

Filip Mikkelsen

Kommunepolitiker, Filip Mikkelsen, Felleslista.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Arealplanen som kommunen nå jobber med er den viktigste planen for Tysfjord. Arealplanene gjelder spørsmålet om hvordan skal våre områder skal tas i bruk i framtiden og i tillegg gjelder spørsmålet hvordan planen berører befolkningen i Tysfjord, sier Mikkelsen.

Mikkelsen peker på at områdene som nå planlegges båndlagt til ulike formål er samiske kjerneområder.

– I Tysfjord er det eiendommer og områder som departementet for 20 år siden allerede kategoriserte som urfolksområder der urfolk bor. Og i forbindelse med dette arbeidet ble de indre delene av fjordene i Tysfjord kategorisert som kategori 1-områder. Kategori 1-områder er områder der urfolk har bodd, har hatt sitt eget levevis og har brukt områdene på sin egen særskilte måte, sier Mikkelsen.

– Arealplanarbeidet må ivareta urfolksperspektivet

Mikkelsen har derfor meddelt Formannskapet at arealplanarbeidet må ivareta urfolksperspektivet i planleggingsprosessen.

– Jeg har allerede tatt opp saken i Formannskapet om at dette perspektivet må synliggjøres når vi jobber med arealplanen. Spørsmålet er hva er urfolksperspektivet og hva ligger til grunn for denne kategoriseringen av områder som departementet gjorde allerede for 20 år siden. Vi må vite hva dette innebærer og hvordan angår dette den fremtidige arealplanen, og dette må utredes før vi behandler planen i formannskap og kommunestyre, sier Mikkelsen.

– Er ikke synliggjort

I forhold til forslaget som prosjektgruppa har offentliggjort er ikke dette problematisert påpeker Mikkelsen.

– Jeg kan ikke se at dette er synliggjort i det planforslaget som er offentliggjort. Og etter min menig må dette gjøres før planen kan vedtas som bindende for Tysfjord kommune, påpeker han.

– Må konsultere med Sametinget og samene i Tysfjord

Mikkelsen er svært konkret i sin forståelse av hvordan urfolksperspektivet skal ivaretas i planen.

– For det første må de indre delene i Tysfjord utredes, det må klargjøres og utredes hvilke områder er dette og hvordan ivaretas områdene i arealplanen. For det andre må denne saken løftes på et høyere nivå og kanskje må man konsultere med de som eier og bebor disse områdene. Når departementet for noen år siden ønsket å frede disse områdene da ble et slikt urfolksperspektiv lagt til grunn der det ble etablert en gruppe som jobbet med saken og som foreslo tiltak.

Tysfjord må rådføre seg med Sametinget.

– Det er Tysfjord kommune som må finne ut hvordan dette rent praktisk skal gjøres. De må utrede dette, og i første omgang må man konsultere Sametinget og etterspørre råd fra Sametinget, sier Felleslistas Filip Mikkelsen som ikke vil ta standpunkt til de konkrete forslagene før saken er utredet, sier Mikkelsen.

– Når det gjelder spørsmål om vindkraftutbygginger og vannkraftutbygginger er det derfor altfor tidlig å vedta dette nå. Etter min mening skal det bo folk i disse områdene, og skal vi kunne bo her så må vi også ha arbeidsplasser. Og da må vi analysere hvordan passer dette inn i et urfolksperspektiv og hvordan skal dette komme befolkningen til gode i disse områdene, ikke kun i fjordene men for hele Tysfjord.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK