Hopp til innhold

Arealplanforslag vil skape debatt tror varaordfører

Vindmølleparker, kraftutbygginger, nye veier og nye fiskeoppdrettsområder er nye forslag til hvordan arealene i Tysfjord i framtiden skal brukes.

Oajvvadus areálkárttaj Divtasvuonan.

Slik ser det ut – forslag til nytt arealkart for Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Det er prosjektgruppa i Tysfjord kommune bestående deriblant av rådmann, kommuneplanlegger og konsulentselskapet Asplan Viak AS som foreslår en rekke nye kontroversielle forslag for hvordan arealene i kommunen både til havs og på land skal brukes de kommende årene.

Dette gjøres i forbindelse med at Tysfjord reviderer og utarbeider ny kommuneplan for kommunen.

Samfunnsdelen av kommuneplanen er nå på høring.

Og nå er også prosjektgruppas forslag til arealkart ute på kommunens hjemmeside, som senere i høst skal sendes ut på høring.

Nye kontroversielle forslag

Rijddabårre, Slabávuonan, Divtasvuonan.

Tysfjord har mange naturskjønne fjellområder. Her fra Sørfjordfjellet der kommunen allerede har sagt ja til en storstilt vindkraftutbygging. Men prosjektgruppa ønsker flere vind-og vannkraftutbygginger, og mere fiskeoppdrett lagt til Tysfjord.

Foto: Sander Andersen / NRK

Prosjektgruppa foreslår bl.a. at fjellområdene rundt Drag båndlegges for framtidige mulige vindkraftanlegg både på Hellandsveten og Dragsfjellet/Kjærfjellet.

Det foreslås også at områder i de indre fjordarmene i Tysfjord som ligger innenfor vernegrensen for foreslått nasjonalpark Tysfjord-Hellemo, skal avsettes til mulige kraftutbygginger i Ytre-Vássjá og indre Grunnfjord.

Prosjektgruppa foreslår også nye fiskeoppdrettsområder fortrinnsvis i de ytre delene av Tysfjorden.

Videre ønsker prosjektgruppa at arealer knyttet til Norges nasjonalfjell, Stetind skal avsettes til turismerelatert virksomhet. Det samme foreslås også i Hellmobotn.

I forrige uke inviterte derfor prosjektgruppa til flere folkemøter for å informere om arealplanarbeidet.

– Vi vil høre hva folket har å si slik at vi får et best mulig grunnlag når vi skal vedta planen, forteller varaordfører Guttorm Aasebøstøl.

Forventer debatt og diskusjoner

Divtasvuona sadjásasj suohkanoajvve, Guttorm Aasebøstøl.

Tysfjords varaordfører, Guttorm Aasebøstøl forventer debatt om arealbruken i kommunen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Varaordføreren forventer at en del av forslagene vil skape debatt.

– Møtene har vist at folk har ulike oppfatninger ut fra hvor i kommunen man befinner seg. I Kjøpsvik er det interesse for enkelte områder, og når vi kommer til Drag er det andre områder man er opptatt av her, sier Aasebøstøl som forstår at arealplankartet kan skape debatt.

– Alle vil vi verne om våre rekreasjonsområder. Det ser vi for eksempel at de foreslåtte områdene for vindkraft skaper debatt her på møtet på Drag, sier Aasebøstøl.

Et møte som førøvring få visste om og møtte på.

– Både akvakultur, vindmølleparker og kraftutbygging i det hele tatt er folk skeptiske til. Det er mitt inntrykk, sier Aasebøstøl.

Høring i oktober

Kommuneplanens samfunnsdel er allerede ute på høring med høringsfrist i dag.

Tysfjord kommune melder i dag 28. august, at høringsfristen til kommuneplanens samfunnsdel er forlenget til 3. september.

I løpet av oktober-november vil også arealplankartet komme ut på høring.

Men varaordføreren oppfordrer folk allerede nå å gi sitt syn til kjenne overfor kommunen.

– Jeg oppfordrer folk til å gå inn på nettsiden til Tysfjord kommune for å gjøre seg kjent med dette arealplanforslaget og komme med gode innspill. Det er ikke for sent. Selv om man ikke har vært på møtene så har man mulighet for å komme med innspill slik at vi får et best mulig grunnlag for å ta en god beslutning, oppfordrer varaordfører Guttorm Aasebøstøl.

Nærmere info om kommuneplanen og arealkartet finnes her.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK