Hopp til innhold

Skal få Tysfjord ut av økonomisk krise

En jobb som ikke skremmer den nytilsatte rådmannen Oddbjørn Nilsen: – Det er interessant med utfordringer.

Oddbjørn Nilsen

Oddbjørn Nilsen (49) ser frem til å ta fatt i utfordringene i Tysfjord.

Foto: NRK

Oddbjørn Nilsen ble tilsatt som rådmann både i Lødingen og Tysfjord kommune.

Nå har han takket ja til én av jobbene.

– Jeg har takker ja til tilbud som rådmann i Tysfjord og starter i jobben 1. august. Jeg gleder meg og ser fram til å bli kjent med kommunen og innbyggerne i Tysfjord, sier Oddbjørn Nilsen (49).

Den hardt økonomisk rammede kommunen Tysfjord er på Robek-lista – statens register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse.

– Utfordrende og spennende

Nilsen betegner Tysfjord som både utfordrende og spennende.

– Det ser veldig spennende ut i Tysfjord. Det er en industrikommune og en samisk kommune, sier Oddbjørn Nilsen, og fortsetter:

– Og de har en del utfordringer som jeg synes er interessant. Kommunen er på den berømte Robek-lista, og jeg har jobbet en del med Robek-problematikk tidligere både i kommunene Kvalsund og Karlsøy.

– Men det er ikke gjort over natta å sikre en sunn økonomi.

– Tillit er viktig

Den nytilsatte rådmannen mener det er viktig med god dialog for å løse utfordringene.

Når det gjelder økonomiske utfordringer er jeg tilhenger av åpenhet og å bygge opp gjensidig tillit og en god dialog. Jeg er helt avhengig av tillit hos ledelsen, de ansatte, fagorganisasjonen og innbyggerne for å lykkes med dette.

Tidligere denne måneden ble han enstemmig ansatt som rådmann både i Tysfjord og Lødingen kommuner.

Ville ansette ny rådmann

Kommunestyret i Tysfjord vedtok i desember i fjor at man ønsker å ansette en ny rådmann da nåværende rådmann, Konrad Sætra, fyller 65 år, som er pensjonsalderen for rådmenn.

Dette ble avgjort bak lukkede dører, og etter det NRK erfarer ble saken avgjort med ti mot seks stemmer.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK