Hopp til innhold

Sjølaksefiskerne forbannet

En strid mellom tre departementer og Sametinget om nye regler for sjølaksefisket skaper usikkerhet for fiskerne. Bare en måned før fisket normalt starter er det fortsatt uklart hvilke regler som gjelder.

Sjølaksefiskere
Foto: Harry Johansen

– Skammelig, kaller Bjarne Johansen situasjonen.

Han er leder i Tana og omegn sjølaksefiskerforening, og har selv drevet aktivt i mer enn 30 år i Gulgofjord ytterst i Tanafjorden. Verken han eller de øvrige sjølaksefiskerne i Nord-Norge vet om de får lov til å sette ut garna om mindre enn en måned.

GULDAL: Mearraluossabivdi Bjarne Johansen

– Mister levebrødet

– Usikkerheten skaper enorme problemer. Vanligvis har mange av oss begynt med fisket 15. mai, men nå vet vi ingen ting. Folk er fortvilt. Bare i dag har 40 laksefiskere ringt meg, men dessverre kan jeg ikke komme med skikkelige svar, forteller Johansen til nrk.no/sami.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har foreslått innstramninger i sjølaksefisket. Noe av fisket må utsettes helt til 1. juli mener DN.

– Blir reglene slik direktoratet foreslår, mister jeg levebrødet. Jeg synes departementet må gi oss et snarlig svar på om vi kan begynne å fiske. Sesongen kan bli en katastrofe for meg og mange andre, sier Bjarne Johansen.

Krangel på toppnivå

DN har fulgt opp Miljøverndepartementets stortingsproposisjon hvor det blant foreslås å redusere beskatningstrykket i sjølaksefisket og sannsynligvis også fase ut dette fisket i enkelte områder.

Målet er å verne og utvikle laksebestandene i Norge.

Fra samisk hold har forslaget møtt stor motstand. Visepresident i Sametinget, Marianne Balto mener innstramningene kan bety slutten for sjølaksefiske som næring i samiske områder.

Ifølge kilder i regjeringssystemet har saken skapt strid på toppnivå. Miljøverndepartementet vil gjennomføre innstramningene, og har støtte av Landbruks- og matdepartementet. Fiskeridepartementet står på sjølaksefiskernes side.

I regjeringssystemet arbeides det med å få til en enighet mellom de tre departementene.

– Jeg vil ikke kommentere saken, sier avdelingsdirektør Steinar Hermansen i Miljøverndepartementet til nrk.no/sami.

Han vil heller ikke si noe om når sjølaksefiskerne får beskjed om årets sesong.

Vil snakke med statsråden

Avstanden mellom Sametinget og Miljøverndepartementet er også stor. Så langt har det vært konsultasjoner på administrativt nivå, men det er ikke oppnåd enighet.

Marianne Balto

Visepresident Marianne Balto.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg har i dag bedt om konsultasjoner på politisk nivå om saken med sikte på å komme til enighet, forteller visepresident Marianne Balto til NRK Sámi Radio.

Avdelingsdirektør Hermansen sier departementet imøtekommer kravet fra Sametinget. Tid for konsultasjoner er ikke fastsatt.

I brevet fra Sametinget heter det at konsultasjonene mellom tinget og statlige myndigheter ikke avsluttes så lenge det er mulig å oppnå enighet.

– Forskriftene for sjølaksefisket må ikke fastsettes før vi har fått konsultert med statsråden, sier Balto.

– Forstår frustrasjonen

Med både uenighet intern i regjeringen og nye konsultasjoner i vente, kan det fortsatt gå langt tid før sjølaksefiskerne får svar på hvordan årets og kommende sesonger blir.

I Finnmark er det Finnmarkseiendommen (FeFo) som tildeler lakseplasser i sjøen.

– Vi forstår frustrasjonen til fiskerne og synes situasjonen er beklagelig. Dessverre får heller ikke vi noe svar fra offentlige myndigheter. Så langt har vi utsatt fristen for innlevering av kontrakter med fiskerne, forteller utmarkssjef Rolf Kollstrøm i FeFo til NRK Sámi Radio.

Rolf Kollstrøm

Utmarkssjef Rolf Kollstrøm.

Foto: Finnmarkseiendommen

I fjor startet sjølaksefisket 15. mai, men det kan bli umulig i år.

– Så lenge det ikke er en forskrift, kan ikke fisket starte, sier Kollstrøm.

FeFo har sendt ut 300 kontrakter om fiske på deres grunn. I tillegg drives det sjølaksefiske på 500 private plasser i Finnmark.

– Alle lever i uvisshet. Det er umulig å planlegge på grunn av usikkerheten om nye forskrifter, sier utmarkssjefen i FeFo.

Korte nyheter

  • Etterlyser mer forskning på vold i det samiske samfunnet

    Det var stor enighet i Stortinget under behandlingen av «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner».

    Et tilleggsforslag fra regjeringspartiene og SV, der Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte, ble enstemmig vedtatt.

    Under debatten ble det også påpekt bedre tilbud på dette feltet til den samiske befolkning.

    Irene Ojala, som er valgt inn på Stortinget fra Finnmark for lista Pasientfokus, minnet om at det blant annet er behov for mer forskning på vold i det samiske samfunnet.

    «– Det er dessverre slik at samiske kvinner er mer utsatt for partnervold enn ikke-samiske kvinner. Også samiske menn utsettes for vold i nære relasjoner. Hvorfor er det sånn, og hvordan møtes menn som er utsatt for vold? Det er noe vi også må forske på og finne ut av. Det finnes lite forskning på vold i det samiske samfunnet totalt sett», sa Ojala under debatten.

    Opptrappingsplanen inneholder et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn.

    I samarbeid med Sametinget er det utviklet tiltak som blant annet skal styrke språk og kulturforståelsen i politi og hjelpeapparatet, etablere et eget barnehustilbud tilrettelagt for samiske barn og bidra til at voldutsatte i den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud.

    Irene Ojala sitter på Stortinget for Pasientreiser. Hun er svært kritisk til at Finnmarkssykehuset foregriper Helse Nords behandling av dagkirurgien i Alta.
    Foto: Privat
  • Fotballdag med Bodø/Glimt i Hamarøy

    Torsdag 20. juni inviterer The Quartz Corp og Bodø/Glimt til fotballdag på Drag i Hamarøy med fotballskole for barn og unge og trenerforum.

    Industribedriften The Quartz Corp i Hamarøy og FK Bodø Glimt inngikk partnerskap i desember, for en treårs periode fra 2024 til 2026.

    hovedtillitsvalgt Tommy Kristensen ved The Quartz Corp AS (TQC) på Drag i Hamarøy.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • Dohkkehedje plána mainna ulbmil unnidit illástemiid bearrašiin

    Ovttajienalaš Stuorradiggi dohkkehii odne plána mainna lea ulbmil unnidit veahkaválddálašvuođa ja illastemiid mánáid vuostá ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Plánas lea maid sierra oassi das movt evttohit sámi servodagas dustet dáid váttisvuođaid. Stuorradiggi doarju daid doaibmabijuid maid ráđđehus lea evttohan ovttasráđiid Sámedikkiin. Earret eará lea sáhka nannet politiijaid ja dearvvašvuođabálvalusa gelbbolašvuođa sámi kultuvrras ja sámegielas.

    Stuorradikki digaštallamis odne muittuhii gal Finnmárkku áirras Pasientfokus listtas, Irene Ojala, ahte ráđđehus ferte suddjet bálvalusaid sámiide go dearvvašvuođa suorggis áigot ruđaid seastit.

    Son čujuhii ovdamearkan dasa go Davvidearvvašvuođa ođđa organiserema oktavuođas lea evttohuvvon heaittihit guovllupsykiátralaš bálvalusa Deanus. Dán áššis eai leat Davvidearvvašvuođa jođiheaddjit vel loahpalaččat mearridan.

    Ojala maid deattuhii ahte eiseválddit fertejit vuoruhit ruđaid dutkanprošeavttaide main lea ulbmil háhkat lasi dieđuid das man stuorra váttisvuohtan veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi bearrašiin ja lagaš oktavuođain lea Sámis. Son namuhii ovdamearkan ahte Sámi allaskuvla dáhttu dutkat dáid áššiid ja dárbbašit dása ruđaid.

    Ráđđehus lea earret evttohan 30 miljovnna ruvnnu SAMINOR 3 sámi dearvvašvuođadutkamii, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas čađaha.

    Stortinget
    Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRK