– Men det vil være naturlig at et eventuelt kontor i Brussel fremstår som et felles samisk prosjekt over landegrensene, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen.
Det er Arbeiderpartiets sametingsrepresentant Wollmann Magga som mener at alle samer ville hatt nytte av .
Sametingsråd Ann Mari Thomassen er enig. Men siden samene bor i flere stater, så mener hun at prosjektet bør forankres i Samisk parlamentarisk råd.
I løpet av inneværende periode vil sametingsrådet legge frem en egen internasjonal redegjørelse der etablering av et kontor i Brussel blir vurdert.
– Dette blir vurdert som del av et samlet arbeid i forhold til Sametingets rolle i internasjonal sammenheng.
Sametingsrådet tror at avgjørelser som blir tatt i Brussel også vil påvirke den samiske befolkningen.
–Derfor vil samisk tilstedelse her være veldig nyttig.
– Nødvendig tiltak
Også forlagsredaktør i Čálliid Lágádus og tidligere direktør i Gáldu, Magne Ove Varsi, mener at en samisk representasjon i Brussel og Genève, er nødvendige tiltak for å påvirke internasjonale organers behandling av urfolks rettigheter og situasjon. Dette i tillegg til Sametingets nåværende internasjonale representant i New York.
Forlagsdirektør Magne Ove Varsi har brei erfaring med internasjonale saker. Han mener at et samisk EU-kontor i Brussel være være et godt tiltak.
Foto: Sara Beate Eira / NRK– Slik vil vi også kunne påvirke behandlingen av samiske saker i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Varsi mener at det for tiden er et tilbakeslag i forståelsen for og kunnskapen om, og dermed også i tilslutningen til urfolks rettigheter, i respektive nasjonalstater og ute i det internasjonale samfunn.
– I en globalisert verden med et stadig større industrielt jag etter naturressurser i urfolks tradisjonelle landområder, er det ikke lenger nok å sende høringsuttalelser og delegasjoner fra Kárášjohka til konsultasjoner i Oslo.
– Uten samenes internasjonale engasjement på den internasjonale arena ville vi ikke oppnådd samme oppmerksomhet om det samiske folks situasjon her til lands siden Alta-konflikten og fram til de siste års land- og ressursdebatter.
Også i forhandlingene om ILO konvensjon nr 169 og FNs erklæringen om urfolks rettigheter har samenes representanter bidratt med uvurderlig faglig og politisk ekspertise og ikke minst forhandlingsstrategi, mener Varsi.
