Hopp til innhold

Her er artene som er truet i de samiske kommunene

Kjære ordfører Frank Ingilæ. Slik begynner miljøvernminister Erik Solheim på kortet sitt til Tana-ordføreren.

 Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Solheim forteller at det i hans kommune finnes en truet art, og som han mener må vernes.

Nedenfor kan du se hvilke arter som er truet i kommunene i det samiske språkforvaltningsområdet.

Kautokeino

De to eneste stedene i verden hvor masimjelt (Oxytropis deflexa ssp. norvegica) fins, er på tørr, kalkrik rasmark ved Habatvuoppebakte i Masi og ved Virdneguoika der Altaelva renner ut i Virdnejavrre.

Den sistnevnte forekomsten er truet i forbindelse med utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Arten regnes som "sterkt truet" og er fredet.

Porsanger

Dverggåsa (Anser erythropus) var tidligere en vanlig hekkefugl i fjelltraktene fra Børgefjell til Finnmark.

Dverggåsa er i dag en av de mest trua fugleartene både i Norge og på verdensbasis. Fuglen er i dag klassifisert som "kritisk truet". Den store tilbakegangen antas å ha flere årsaker, både på hekkeplassene i Norge, under trekket, og ikke minst i vinterkvarterene. I Norge er blant annet forstyrrelse på hekkeplassene et problem.

Karasjok

Gaissakattefot (Antennaria nordhageniana) er bare kjent fra seks steder i Troms og Finnmark.

Hovedforekomsten finner man i Gaissa-kjeden, for eksempel ved Suiodnegaissa i Karasjok. Den vokser på rabber i fjellet. Arten kan trues av intensivt beite og kanskje på sikt av klimaendringer. Den er regnet som "sårbar".

Tana

Tatarsmelle (Silene tatarica) er i Norge bare kjent fra Polmakelva i Tana der den vokser i bratte skrenter med næringsfattig grusjord.

Fra å være stor og tallrik har forekomsten blitt sterkt redusert på grunn av oppdyrking helt ut på terrassekanten mot elva, og av overbeiting av sau. Bare noen få individer fins i dag, og arten er "kritisk truet". Planten er fredet.

Nesseby

Nordlig metalløyenstikker (Somatochlora sahlbergi) er verdens nordligste øyenstikker.

I Norge finnes den kun øst i Finnmark, bl.a. i Nesseby kommune. Denne mørkegrønne, metalliske øyenstikkeren lever på tundraen, i små dammer og myrhull, og flyr mellom juli og august. Arten har et lite utbredelsesområde i Norge, som både er truet av global oppvarming, av lokal forurensning og av inngrep som foreksempel drenering. Arten er regnet som "sårbar".

Sjekk hva miljøvernministeren har skrevet på kortene han har sendt til samtlige ordførere i Finnmark.

Kåfjord

Fingerlav (Dactylina ramulosa) er en i hovedsak arktisk art som forekommer i tundra og fjell rundt hele polområdet.

I Kåfjord-Gáivuotna forekommer denne arten i noen få delbestander på Ráisduottarháldi. Voksestedene henger sammen med forekomster på finsk side. Dette er sørlige utposter i artens utbredelsesområde. Arten regnes som "sårbar" i Norge.

Sjekk hva mijøvernministeren har skrevet på kortene han har sendt til samtlige ordførere i Troms.

Tysfjord

Europeisk hummer (Homarus gammarus) har gått kraftig tilbake, og bestanden er nå kanskje på mindre enn ti prosent av hva den har vært på det høyeste i løpet av de siste 100 årene.

De siste tiårene har tilbakegangen vært 15-20 prosent. Arten er oppført i rødlista som "nær truet". Overbeskatning er trolig hovedtrusselen, men hummer er også truet av ulike typer byggeaktiviteter, mudring og dumping i strandsonen.

Sjekk hva miljøvernministeren har skrevet på kortene han har sendt til samtlige ordførere i Nordland.

Snåsa

Marisko (Cypripedium calceolus). Denne vakre orkideen er knyttet til kalkrike skogtyper, men også til rike kilder, åpent berg, rasmark og ur over store deler av landet.

Den har gått ut på mange voksesteder på grunn av nedbygging og skogsdrift, og har også vært utsatt for uvettig plukking og oppgraving. Den er likevel ennå bare regnet som "nær truet". Marisko er fylkesblomst for Nord-Trøndelag, kommuneblomst for Snåsa, og er også med i Snåsas kommunevåpen. Orkideen er fredet.

Sjekk hva miljøvernministeren har skrevet på kortene han har sendt til samtlige ordførere i Nord-Trøndelag.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby