Hopp til innhold

Satser på nybygging av snøskjermer

Snøskjermene er på veg tilbake, for å sikre vegene våre mot skred. I løpet av høsten skal det bygges en kilometer snøskjermer i Finnmark, fordelt på sju steder i Gamvik, Lebesby og Hasvik.

Snøskjerm på Sørøya

Snøskjerm på Sørøya.

Foto: Statens vegvesen

Tidligere var snøskjermer et vanlig syn langs vegene, særlig på fjellovergangene der skjermene skulle hindre drivsnø i å blåse inn på vegen. Men med unntak av to skjermer i tilknytning til nyanlegget på Ifjordfjellet som sto ferdig i 2015, er det ikke bygd snøskjermer i Finnmark på tjue år.

Kjetil Romsdal

Byggeleder Kjetil Romsdal i Statens vegvesen prosjekt Vest-Finnmark

Foto: Privat

Modernisert versjon

– Vi kan kanskje kalle det en retro-trend at snøskjermene kommer tilbake. Slike skjermer er et enkelt og effektivt sikringstiltak, som særlig er aktuelt på lavtrafikkerte veger der det er lite realistisk med store investeringer i tunneler og rasoverbygg, sier byggeleder Kjetil Romsdal i Statens vegvesen prosjekt Vest-Finnmark.

At snøskjermer har vært «ute» en periode, tror han henger sammen med at brøyte- og vedlikeholdsutstyret har blitt mye bedre. Plogene er konstruert slik at snøen kastes lengre vekk i stedet for å stues opp langs vegen. I tillegg førte dårlig materiale og svake konstruksjoner til at de gamle skjermene ble et vedlikeholdsproblem.

De nye snøskjermene bygges høyt til fjells langt over vegbanen. Disse skal forebygge at snøen driver ned og legger seg i løsneområdet. Montert riktig i forhold til kritisk vindretning vil vindhastigheten på lesiden reduseres, og dermed vil det meste av drivsnøen legge seg bak skjermen, og ikke drive ned i løsneområdet, der rasfare skapes.

Plassering

Totalt skal det bygges sju skjermer, som hver er mellom 37 og 206 meter – til sammen 1015 meter.

Fire av skjermene skal bygges ved Vassbergan, Lyngsletta og Breivika på fylkesveg 264 mellom Hopseidet og Skjånes i Gamvik kommune. To skal plasseres på fylkesveg 894 i Oksevågdalen øst for Kjøllefjord i Lebesby, mens den siste bygges ved Falkberget på fylkesveg 102 i Hasvik.

Det forventes at byggingen skal starte like etter ferien, og snøskjermene skal være ferdige innen nyttår.

Vassbergan på fylkesveg 264 i Gamvik

Vassbergan på fylkesveg 264 i Gamvik er en av områdene hvor det nå skal bygges snøskjerm.

Foto: Trond Jøran Nilsen, Statens vegvesen

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK