Hopp til innhold

Hver tredje elev slutter i samiskundervisningen

– Forståelig, sier forelder.

Loga sámegillii.

Luohkkalatnja, klasserom

Ny statistikk fra Samiske tall forteller 14 viser at det er dropout fra samiskundervisningen på grunnskolen.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Ny statistikk viser at hver tredje elev slutter på samiskundervisningen i grunnskolen.

Jeg forstår at barna slutter og at foreldrene gir opp, sier firebarnsmoren, Marie Louise Hætta Lantto.

Marie Louise Lantto
– Hvis samisklæreren var borte, ble det ikke satt inn vikarer.
Samiskundervisningen ble også satt til tider da barna hadde de morsomme timene. Da hadde ikke barna lyst til å forlate klassen, forteller hun.

Familien bor i Alta og barna har gått på en norskspråklig skole, men nå er de flyttet til en samisk klasse.

«Samisk lekkasje» fra grunnskolen

Professor, Øystein A. Vangsnes ved UiT Norges arktiske universitet, har sett på situasjonen for samiskundervisningen i den norske skole.

Tallene fra Samiske tall forteller 14 viser at hver tredje elev slutter med samiskundervisningen i skolen.

Øystein Vangsnes
– Når hver femte samiske førstespråkselev slutter med den sterkeste formen for samiskopplæring i løpet av grunnskolen og dermed får norsk som sitt viktigste læringsspråk, er det helt klart uheldig for det samiske språkstrevet.
Det hjelper ikke at frafallet fra samisk andrespråksundervisning er enda større, sier Øystein A. Vangsnes.

Vangsnes sier at situasjonen er alvorlig.

Han mener også at de samiske elevene har et stort dilemma.

– Den enkelte samiskelev står i en skvis mellom et kollektivt mål om å vitalisere samisk språk og egne behov og ønsker.

Det er viktig å få klarlagt hvorfor elevene slutter, slik at en kan sette inn tiltak, sier Vangnes.

Statistikken er til stor nytte for Sametinget

Norge har over 635 000 elever i grunnskolen, av disse har 2522 elever samiskundervisning i skolen.

De årlige statistikkene forteller de samiske politikerne hvordan situasjonen egentlig er.

Runar Myrnes Balto leder for NSR
– Årets rapport gir verdifull kunnskap om frafallet i samiskopplæring i skolen.
Dette bekrefter tendenser vi kjenner til og viser at vi ennå har en stor jobb å gjøre, sier sametingsråd, Runar Myrnes Balto.

Barna må forlate morsomme timer

Forelder Marie Louise er klar på hva som må gjøres for at elevene ikke dropper samiskundervisningen. Hun sier at skolen må tilrettelegge og prioritere samiskundervisningen.

Barna har fortalt at de måtte forlate det de hadde jobbet med i duodjitimene for å ha samiskundervisning.

Det har også hendt at elevene har måttet forlate musikktimer og engelskundervisningen, sier forelderen som har prøvd å støtte og oppmuntre barna til å fortsette med samisk.

Gi aldri opp

– Barna mine har hatt lyst til å slutte med samiskundervisningen hver gang de har måttet forlate det som var morsomt. Da prøvde jeg å oppmuntre de så godt jeg kunne og trøstet de med at dette kommer til nytte senere i livet, sier Marie Louise.

Situasjonen endret seg da de flyttet til den samiske klassen.

Nå slipper jeg å overvåke samiskundervisningen og kreftene kan brukes på normal oppfølging, sier Marie Louise.

Hennes oppfordring er at en må ikke gi opp.

Se TV-saken her:

Hver tredje elev slutter på samiskundervisningen i grunnskolen, viser Samiske tall forteller 14 statistikken.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK