Hopp til innhold

Hver tredje elev slutter i samiskundervisningen

– Forståelig, sier forelder.

Loga sámegillii.

Luohkkalatnja, klasserom

Ny statistikk fra Samiske tall forteller 14 viser at det er dropout fra samiskundervisningen på grunnskolen.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Ny statistikk viser at hver tredje elev slutter på samiskundervisningen i grunnskolen.

Jeg forstår at barna slutter og at foreldrene gir opp, sier firebarnsmoren, Marie Louise Hætta Lantto.

Marie Louise Lantto
– Hvis samisklæreren var borte, ble det ikke satt inn vikarer.
Samiskundervisningen ble også satt til tider da barna hadde de morsomme timene. Da hadde ikke barna lyst til å forlate klassen, forteller hun.

Familien bor i Alta og barna har gått på en norskspråklig skole, men nå er de flyttet til en samisk klasse.

«Samisk lekkasje» fra grunnskolen

Professor, Øystein A. Vangsnes ved UiT Norges arktiske universitet, har sett på situasjonen for samiskundervisningen i den norske skole.

Tallene fra Samiske tall forteller 14 viser at hver tredje elev slutter med samiskundervisningen i skolen.

Øystein Vangsnes
– Når hver femte samiske førstespråkselev slutter med den sterkeste formen for samiskopplæring i løpet av grunnskolen og dermed får norsk som sitt viktigste læringsspråk, er det helt klart uheldig for det samiske språkstrevet.
Det hjelper ikke at frafallet fra samisk andrespråksundervisning er enda større, sier Øystein A. Vangsnes.

Vangsnes sier at situasjonen er alvorlig.

Han mener også at de samiske elevene har et stort dilemma.

– Den enkelte samiskelev står i en skvis mellom et kollektivt mål om å vitalisere samisk språk og egne behov og ønsker.

Det er viktig å få klarlagt hvorfor elevene slutter, slik at en kan sette inn tiltak, sier Vangnes.

Statistikken er til stor nytte for Sametinget

Norge har over 635 000 elever i grunnskolen, av disse har 2522 elever samiskundervisning i skolen.

De årlige statistikkene forteller de samiske politikerne hvordan situasjonen egentlig er.

Runar Myrnes Balto leder for NSR
– Årets rapport gir verdifull kunnskap om frafallet i samiskopplæring i skolen.
Dette bekrefter tendenser vi kjenner til og viser at vi ennå har en stor jobb å gjøre, sier sametingsråd, Runar Myrnes Balto.

Barna må forlate morsomme timer

Forelder Marie Louise er klar på hva som må gjøres for at elevene ikke dropper samiskundervisningen. Hun sier at skolen må tilrettelegge og prioritere samiskundervisningen.

Barna har fortalt at de måtte forlate det de hadde jobbet med i duodjitimene for å ha samiskundervisning.

Det har også hendt at elevene har måttet forlate musikktimer og engelskundervisningen, sier forelderen som har prøvd å støtte og oppmuntre barna til å fortsette med samisk.

Gi aldri opp

– Barna mine har hatt lyst til å slutte med samiskundervisningen hver gang de har måttet forlate det som var morsomt. Da prøvde jeg å oppmuntre de så godt jeg kunne og trøstet de med at dette kommer til nytte senere i livet, sier Marie Louise.

Situasjonen endret seg da de flyttet til den samiske klassen.

Nå slipper jeg å overvåke samiskundervisningen og kreftene kan brukes på normal oppfølging, sier Marie Louise.

Hennes oppfordring er at en må ikke gi opp.

Se TV-saken her:

Hver tredje elev slutter på samiskundervisningen i grunnskolen, viser Samiske tall forteller 14 statistikken.

Korte nyheter

  • Reinkjøtt med i fransk uoffisiell VM

    Loga sámegillii.

    Tidligere Boaššu FoodLab, som nå har skiftet navn til Nomad Indigenous FoodLab, serverer reinkjøtt under kvalifiseringen til uoffisielt kokke-VM, Bocuse d'Or i Lyon, i Trondheim tirsdag og onsdag.

    Reinkjøtt er satt som en obligatorisk råvare under kvalifiseringa.

    – Jeg håper serveringa går bra, og at vi blir synligere enn før. Det er vårt mål, sier kokk Elle Sáve Gaup-Oskal.

    – Og å vise at å bruke hele dyret til matlaging, er svært bærekraftig. Forhåpentligvis gir det verdiløft og oppmerksomhet til Sápmi, sier Gaup-Oskal.

    Gaup-Oskal og Boaššu FoodLab serverte reinkjøtt under VM i Lyon i fjor.

  • Bohccobiergu fránska máilmmimeašttirgilvvuin

    Les på norsk.

    Ovddeš Boaššu FoodLab, mii dál lea lonuhan nama Nomad Indigenous FoodLab:i, guossuha bohccobierggu maŋŋebárgga ja gaskavahkku Bocus d’Or álgogilvvuin Troandimis.

    Bohccobiergu lea geatnegahtton vuođđoávnnas Troandima koahkkagilvvuin.

    Bocus d’Or lea nu gohčoduvvon eahpealmmolaš fránska máilmmimeašttirgilvvu koahkaide. Troandimis leat dál álgogilvvut. Sii, geat doppe besset viidásabbot, besset de máilbmefinálii Lyon:s Fránskkas boahtte jagi.

    – Mun sávan dat manná bures guossuhemiin, ja ahte mii boahtit vel eambbo oidnosii go ovdal. Dat lea min mihttu, dadjá koahkka Elle Sáve Gaup-Oskal.

    – Ja čájehit ahte geavahit visot eallis borramuššan, lea nana guoddevašvuohta. Sávvamis addá árvoloktaneami ja fuomášumi Sápmái, lasiha Gaup-Oskal.

    Gaup-Oskal ja Boaššu FoodLab guossuhedje bohccobierggu Lyon máilmmimeašttirgilvvuin diibmá.

    Elle Save Johansdatter Gaup-Oskal. Hun er kledd i en blå kjole med to støre søljer på - og holder i en kasserolle.
    Foto: Andreas Ausland
  • Alisa sáhttá ráŋggáštuvvot iežas dáidaga dihtii maid čájeha Norggas

    Alisa Gorshenina (29) lea ruoššalaš dáiddár. Su dáidda lea oaidnin láhkai Hamsun-guovddážis Hábmeris. Gorshenina lea kritihkalaš ruošša stivrejupmái ja maid Ukraina soahtedillái, ja dat lea dahkan ahte son lea massán vejolašvuođa dáidagis čájehit ruovtturiikkas. Son lea jo sáhkohallan iežas oaiviliid dihtii Ruoššas.

    Su dáidda lea oassin Hamsun-guovddáža ođđa čájáhusas «Den kontroversielle Hamsun».

    Ollu dáiddárat leat báhtaran Ruoššas eret, muhto Gorshenina ii leat jurddašan guođđit ruovtturiikkas.

    – Lea dehálaš ahte olbmot, dákkáratgo mun, bissut Ruoššas, dadjá dáiddár NRK:i Teams-jearahallama bokte.