Ønsker 40 nye samiske skilt

Det lokale stedsnavnsutvalget foreslår samiske navn på nærmere 40 steds-, skole-, kirke- og kommunenavn i Skånland, Narvik, Evenes og Tjeldsund.

Skilt i Skånland

Ønsker slike vegskilt på samisk i Skånland, Narvik, Tjeldsund og Evenes.

Foto: Mathis Eira / NRK
Ordfører i Tjeldsund, Evenes og Skånland

Bjørnar Pettersen, ordfører i Tjeldsund (t.v), Jardar Jensen, ordfører i Evenes og Svein Berg, ordfører i Skånland (t.h)

Foto: Mathis Eira / NRK

Ordfører Jardar Jensen i Evenes er positiv. Vi kommer til å saksbehandle forslaget så fort som mulig og fremme det for kommunestyret, sier Jensen.

Ordfører Bjørnar Pettersen i Tjeldsund er mer avventende. Jeg har ikke tenkt over dette, men når vi får henvendelsen fra utvalget så får vi ta det derifra, sier Pettersen.

Det er Vardobáiki samiskspråk- og kultursenter i Evenes som har oppnevnt utvalget som har representanter fra lokale samiske foreninger og bygdelag.

Leder i utvalget Gudmund Johnsen håper at navnene blir godkjent og at disse etter hvert kommer på vegskilt og andre skilt.

Les også: Tagget ned Bodø nye samiske skilt

Les også: Kom ikke hit og lur mannskit på folk

Flere stedsnavn er godkjent

I Skånland er tre samiske stedsnavn godkjent og kommunestyremøtet skal ta stilling til 12 samiske navn forhåpentligvis før sommerferien, opplyser kultursjef Elisabeth Øien i Skånland.

Evenes kommunestyre har i 2006 godkjent tre samiske stedsnavn, men disse er ikke registrert i stedsnavnsregisteret til Statens Kartverk. - Det er rart, det har jeg ikke god forklaring på, sier ordfører Jardar Jensen.

Avventer med skilting

Jensen sier videre at kommunen vil avvente med en eventuell skilting av kommunenavnet på samisk inntil kommunestyret har bestemt om kommunen vil bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.

Olav Andersen fra Reinås i Skånland har i 20 år vært en pådriver for å få samiske stedsnavn på skilt og på kart.- Det er viktig å synliggjøre de samiske stedsnavn, som vi samer stolte av, sier Andersen. Det vil også være med på styrke den samiske identiteten, sier Andersen.

Oanehaččat

  • Dáhttu girku čorget dili

    Finnmárkku Bargiidbellodaga stuorradiggeáirras, Helga Pedersen, dadjá ahte son vuordá ahte girku dál čorge dili, vai Guovdageainnu searvegotti miellahtuin nai leat seamma vejolašvuođat go mat eará searvegottiin leat.

    Son lohka dehálažžan doarjut sámi lespaid ja homofiillaid, danin go sii leat olbmot ja resurssaid mat dáarbbašuvvojit servodagas.

  • Duhtavaš Sami Pride doaluin

    Davvet Bruun Solbakk dadjá leat lihkolažžan maŋŋil go jođihii Sápmi Pride doaluid Guovdageainnus. Badjel 150:is serve doaluide Guovdageainnus.

    –Juo, dát de ledje duođaid hearvás doalut, ja mun in lean duostan einnostit ja vuordán ahte ná oallugat galge searvat doaluide, earenoamážiid go dálki ii lean dat buot buoremus, dadjá Dávvet Bruun-Solbakk. Son dadjá lea rámis go sámi servodat min ná bures sin vuostáiválde Guovdageainnus.

Laster Twitter-innhold

På forsiden av NRK Sápmi nå