Hopp til innhold

Samiske kunstnere deltar på urfolksfestivalen i Russland

Samiske kunstnere deltar på urfolksfestival i Taimyr sammen med Senter for nordlige folk og Riddu Riđđu Festivála. Kommende uke er det andre gang at den arktiske urfolksfestivalen i Taimyr, langt nord i Russland, arrangeres.

Samiske duodjiutøvere

Sjøsamisk duodjiutøver Jorunn Løkvold (tv.) gleder seg til å representere Sápmi på urfolksfestivalen i Russland. Her er hun sammen med duodjiutøvere fra Russland.

Foto: Senter for nordlige folk

Det er Senter for nordlige folk som har invitert kunstner Geir Tore Holm, sørsamisk artist Marja Helena Mortensson, sjøsamisk duojár Jorunn Løkvold og Riddu Riđđu for å representere Sápmi på Arktisk urfolksfestival denne uka, 9.-14. desember, i Taimyr.

Artikkelen fortsetter under kartet:

Taimyrregionen

Taimyrregionen er markert med rødt.

Foto: google maps

Bakgrunnen er et treårig kunstprosjekt mellom urfolkskunstnere og kulturaktører i Nord-Russland og Sápmi. Dette kommer frem i en pressemelding fra Senter for nordlige.

Gleder seg

Prosjektleder Marina Olsen ved senteret gleder seg til å bringe en liten bit av Sápmi til Taimyr:

– Vi er utrolig stolt over å ha med oss disse flotte samiske kunstnere til Taimyr. I oktober hadde vi besøk av urfolkskunstnere fra Taimyr under Kunstdagene Urfolkskunst i samtida og fikk presentert en bit av urfolkskunst i Taimyr. Nå er det vår tur å gjøre det samme i Taimyr.

Kunstner Geir Tore Holm

Kunstner Geir Tore Holm viser kunstfilmen 'Retten til land og vann' på urfolksfestivalen i Russland.

Foto: Brita Åse Norlemann

På festivalen blir samisk kunst og kultur presentert på flere måter. Kunstneren Geir Tore Holm viser kunstfilmen Retten til land og vann. Duojár/kunsthåndverker Jorunn Løkvold har duodjiutstilling og har kunstsmier hvor publikum får lære duodji og årets unge artist på Riddu Riđđu, Marja Helena Mortensson, har to konserter på festivalen.

I tillegg vil kunstnerne og representanter fra senteret og Riddu Riđđu delta på ulike seminarer og samtaler om urfolkskunst og -kultur.

– Vi har sett og erfart at slike møter er utrolig viktige. Selv om det er urfolk som lever fysisk langt borte fra oss, så oppleves dem som nær, sier prosjektleder Marina Olsen.

Sterke bånd

– Det er blitt sterke bånd mellom sjøsamer og urfolkene i Taimyr, forteller daglig leder Mona Solbakk ved Senter for nordlige folk.

Urfolkskunstere fra Taimyr besøkte Sápmi i oktober i år. Her fikk publikum oppleve kunsthåndverk og kunst fra Taimyr. Og nå er samisk kunst i fokus i Taimyr.

Men kontakten med urfolk i Taimyr opprettet Riddu Riđđu flere år før. I 2011 var urfolk fra Taimyr spesielt invitert til Riddu Riđđu festivalen som årets nordlige folk.

– De ble så inspirerte av festivalen i Gáivuotna at de sesember samme år arrangerte egen urfolksfestival for første gang, forteller Solbakk.

Polarekspedisjoner

I Taimyr er det fem ulike urfolk: dolganer, nenetser, nganasaner, evenker og entsere.

Taimyrområdet er blant annet kjent i Norge gjennom polarekspedisjonene. Langs kysten av Taimyr gikk de kjente polarekspedisjonene, som Fridtjof Nansens ekspedisjon i 1893 og Roald Amundsens ekspedisjon Maud i 1918.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.