Samisk ungdom best på friluftsliv

– Vi har helt ferske forskningsdata som viser at samiske videregående elever scorer høyere når det gjelder aktiviteter som fotturer, skigåing og sykling. Når det kommer til aktiviteter som jakt, fiske og bærplukking er det markante forskjeller i forhold til norsk ungdom.

Det forteller førsteamanuensis Kolbjørn Rafoss ved Norges arktiske universitet, campus Alta til Altaposten . I går åpnet friluftskonferansen i Finnmark, Helt på vidda, der Kolbjørn Rafoss er en av mange foredragsholdere.

– Ligger nok i deres natur

Til Altaposten sier han at funnene om at samisk ungdom scorer såpass mye bedre enn norske jevnaldrende, var både gledelige og overraskende.

– At de er mer aktive innen høstingsaktiviteter, ligger nok i deres kultur, men jeg trodde kanskje de hadde fjernet seg mer fra disse aktivitetene enn funnene tyder på. At samisk ungdom også er mer aktive innenfor sykling, fotturer og ski var også overraskende. Myten går jo på at samisk ungdom bare kjører scooter, sier førsteamanuensisen.

Når det gjelder forskjellene på samisk og norsk ungdom sier Rafoss at det er en kjønnsdeling, der gutter rapporterer om mer fangst og jakt, mens jentene oppgir at de plukker mer bær.

– Gledelig

Disse forskningsresultatene gleder direktøren i Finnmarkseiendommen (FeFo) Jan Olli.

– Det var veldig morsomt å høre, men samtidig også litt uventet. Derfor var det så gledelig å høre det, sier han til NRK.

Myten har jo vært at ungdom har gått over til å bruke skuter og ATV når de er i naturen.

– Det er gode forskningsresultater fordi de kan knuse denne myten.

Han sier han har visst at samisk ungdom er flinke til å bruke naturen.

– For samene er naturen veldig viktig. Det er viktig også for finnmarkinger, men spesielt for samene. At samisk ungdom også bruker naturen ikke-motorisert er bemerkelsesverdig.

– Foreldre har stor påvirkningskraft

Ragnhild Maurstad er folkehelsekoordinator i Karasjok kommune. Også hun gleder seg over de nye forskningsresultatene. Likevel synes hun at man fortsatt har utfordringer med å få ungdom til å være mer aktiv.

– Vi lever i en tid hvor dataen tar mye tid, og ungdom sitter mye foran dataen. Vi får dem ikke til å røre på seg så mye som vi skulle ønsket.

Hun sier at foreldre har mye å si for hvor mye ungdom er i aktivitet. Også skolen og barnehagen har et stort ansvar der, mener hun.

– Foreldre har det største ansvaret med å gi ungdom gode vaner, at de bruker naturen og rører på seg så mye som mulig. Samer høster av naturen, blant annet plukker de bær og fisker. Foreldre er viktige rollemodeller for sine barn. Hvis de tar med barna sine ut i naturen, så er det stor sjanse for at barna fortsetter med friluftsliv som ungdom og voksne.

• LES OGSÅ: – Må lære om tradisjonell utmarksbruk