Hopp til innhold

Satser stort "over dammen"

11 rykende ferske rockelåter er nå ferdigmikset og mastret hos noen av de mest profilerte plateprodusentene i verden.

Lasse Johnsen Kvernmo
Foto: Selvportrett

– Jeg måtte jo reise til USA for å lage denne plata fordi det ikke finnes gode nok produsenter i Norge. I Amerika derimot er de veldig flinke, sier Lasse Johnsen Kvernmo spøkefullt.

Han legger til at han reiste over "Dammen" rett og slett fordi han hadde lyst til å jobbe sammen med de beste av de beste i bransjen.

Det nye samiske rockehåpet er oppvokst i Karasjok, men bor for tiden i Tromsø.

HØR: Sáivu - "Seven" på MySpace (ekstern lenke)

Et prosjekt til 600.000 kroner

En tankefull Lasse Johnse Kvernmo.
Foto: Privat foto

Gruppa si har rockeren fra Karasjok kalt for "Sáivu". Ifølge Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum sin nettside saivu.com kan ordet bety forskjellige ting, men knyttes ofte til en annen verden og de vesenene som har tilhold der.

Plata har ennå ikke fått en tittel.

De elleve låtene på den nye plata er spillt inn i 747 Studio i Memphis, Lake Fever Studio i Nashville og The Mix Room i Los Angeles. Hele prosjektet har til nå kostet cirka 600.000 kroner.

Av dette har AronsenMonsen Invest i Tromsø investert tilsammen 530.000 kroner. I tillegg kommer offentlig støtte på 60.000 kroner.

– Jeg vet ennå ikke hva det gjenstående arbeidet vil koste. Men produksjon av musikkvideo, markedsføring og turne vil jeg tippe vil komme på rundt 1,5 millioner kroner, anslår den håpefulle rockeren.

Plata ble nylig ferdig mastret, men det er ennå uklart når det blir utgivelse.

– Jeg har jobbet med dette prosjektet i de siste fem årene. Derfor har jeg en merkelig følelse når jeg har nådd så langt. Tomhet, men også forventning, sier Lasse Johnsen Kvernmo.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En av teknikerne under opptak av musikken.

En av teknikerne under opptak av musikken.

Foto: Lasse Johnsen Kvernmo

Kjente produsenter

Kvernmo sier at musikalsk sett er hans store forbilder blant annet Sound Garden, Guns `n Roses, OMD, Led Zeppelin og Aha. Sin egen musikk beskriver han som amerikansk vestkystrock med en samisk twist.

– Selv om musikken er spillt inn og produsert i Amerika så kan man jo fortsatt merke en viss samisk DNA på denne musikken, forklarer Lasse.

Ben Grosse

Ben Grosse

Foto: Promobilde

Produsenter er Skidd Mills og Ben Grosse. Plata er også mikset av Ben Grosse. Ben Grosse har i sitt lange produsentliv vært involvert i de største musikkproduksjonene i verden, blant annet Madonna og Velvet Revolver. Skid Mills har blant annet produsert 12 Stones, Saving Abel, ZZ Top, Saliva og Sick Puppies.

Mastringen er gjort av Ted Jensen ved Sterling Sound i New York. Han har produsert store rockegrupper helt siden 1960-tallet. Han har blant annet produsert Metallicas musikk.

På plata har Lasse Johnsen Kvernmo hovedvokal. På gitar finner vi den kjente studiomusikeren Richard Fortus, som spiller med Guns `n Roses og har blant annet jobbet med Riannah og Christina Aguilera. På trommer er Michael MacManus, som blant annet har spilt i Twelve Stones. All programmering og bass er utført av Skid Mills.

Fra miksingen av plata til Lasse Johnsen Kvernmo.

Fra miksingen av plata.

Foto: Lasse Johnsen Kvernmo

– Hovedmarkedet for plata er Norge og USA, men det er jo selvsagt umulig å si hvem denne plata er laget for. Det er nemlig ikke enkelt å bare si at man lager musikk til for eksempel det tyske markdet, til folk i Karasjok eller det finske markedet for den saks skyld, forklarer Lasse Johnsen Kvernmo.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK