Hopp til innhold

Slik berører regjeringsplattformen samer

Regjeringen vil blant annet etablere et samarbeid på tvers av landegrensene for samiske språk.

Siv og Erna

Regjeringen til Erna Solberg og Siv Jensen vil ha endring på mange områder som kan berøre samer.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Forhandlingene mellom de to nye regjeringspartiene Høyre og Frp ble fullført i går.

Samiske saker er også med i samarbeidsdokumentet som har fått tittelen:

«Politisk plattform – for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet».

De har satt opp to punkter der samiske saker og kultur er fremhevet:

  • Hva mener du om den nye regjeringens politiske plattform? Diskutér under!


1. Samer og nasjonale minoriteter

Regjeringen skriver at de vil ha som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Blant de nasjonale minoritetene som er nevnt i tilleg til samer er disse: kvener, jøder, skogfinner, rom- og romanifolk.


«Det er viktig og berikende for Norge å ta vare på samisk språk, kultur og tradisjoner. Norsk og samisk er likeverdige språk. Samtidig er det viktig med en felles språklig plattform. Regjeringen vil utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyttet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringer.

Arktisk landbruk har store forutsetninger for nisjeproduksjon som alle aktører i næringen bør kunne utvikle. Regjeringen vil bidra til å gjøre gode naturopplevelser i Nord-Norge tilgjengelig for alle.»

Regjeringen vil:

  • Bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget, Stortinget og regjeringen.
  • Etablere et samarbeid på tvers av grensene når det gjelder samiske språk.
  • Ta vare på nasjonale minoriteters kultur.

2. Under Jord- og skogbruk

«Reindriften er en viktig næring i deler av landet. Den sikrer matproduksjon og utgjør livsgrunnlaget for mange mennesker. Næringen er en forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv.»

Regjeringen vil:

  • Legge frem en stortingsmelding om bærekraft i reindriften.
  • Endre reindriftsloven slik at økologisk bærekraft prioriteres.
  • Sikre rammevilkår som gjør at næringen på sikt blir mindre avhengig av overføringer.
  • Likebehandle bønder og reineiere når det gjelder avgifter på driftsmidler.

En offensiv nordområdepolitikk

Regjeringen vil føre en offensiv nordområdepolitikk. Nord-Norge skal bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner, skriver de i regjeringsplattformen.


Blant annet skal en miljø/oljevernbase etableres i Lofoten og Vesterålen:

«Miljø- og klimautfordringer er spesielt synlige i nord. Smelting av polisen åpner mulighetene for en nordlig sjørute mellom Europa og Asia. Økt skipstrafikk, samt petroleumsaktivitet, gjør behovet for søk- og redningstjeneste og miljøvernberedskap større.

Regjeringen vil derfor, jf samarbeidsavtalen, etablere en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen. Nordområdene også er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. I løpet av et par tiår har Arktis, Polhavet og tilstøtende kystområder gått fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde til å bli et energi- og næringspolitisk kraftsentrum. Områdene er av svært stor betydning for Norge, både sikkerhetspolitisk og økonomisk.»

Regjeringen vil:

  • Sikre en sterk norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene, inkludert Svalbard.
  • Lage en helhetlig forvaltnings- og utviklingsplan for en bærekraftig utnyttelse av naturressurser i nordområdene.
  • Legge til rette for en fiskeri- og havbruksnæring i Nord-Norge med lønnsomhet i alle ledd.
  • Sikre rekruttering til regionens fiskeri- og havbruksnæring.
  • Gi reiselivsnæringen mulighet for videreutvikling. Bidra til økt nasjonal og internasjonal forskningskompetanse på klima og miljø i nordområdene.
  • Legge til rette for privat eierskap i Nord-Norges næringsliv.

Ønsker å utvikle mineralnæringen

Andre felt som også vil være sentrale i samiske spørsmål er mineralnæringen, som den nye så vel som den gamle regjeringen ønsker å satse på.

I plattformen skriver de to partiene:

«I mange deler av Norge kan mineralnæringen føre til økt aktivitet og sysselsetting. Det er store verdier i fjellene våre. Mineralnæringen vil derfor være et viktig satsingsområde.»

Regjeringen vil:

  • Legge til rette for vekst i mineralnæringen, blant annet ved å sikre forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser.
  • Åpne for at mineralnæringen kan benytte sjødeponi, men stille strenge krav og sikre miljøovervåkning.
  • Sikre en god CO2-kompensasjonsordning for industrien.

Flere oppdrettsanlegg og mer havbruksforskning

Når det gjelder havbruk og fiske, så ønsker den nye regjeringen flere oppdrettsanlegg, samt å satse på forskning i oppdretten.

For fisket vil de endre litt på leveringsplikten, samt åpne for fritt krabbefiske i områder utenfor kongekrabbens kommersielle sone.

Om leveringsplikten skriver de slik:

«Regjeringen vil opprettholde leveringsplikten for inngåtte avtaler, men knytte plikten til ulike regioner fremfor det enkelte anlegg og kommuner.»

Det skal også åpnes for beskatning av sjøpattedyrbestandene, uten at det nevnes om dette også innebærer selfangst i tillegg til hvalfangst. EU har som kjent gjort salg av selprodukter fra andre enn urfolk forbudt.


Sterkere konkurranse i jordbruket

I jord- og skogbruk vil regjeringen ha sterkere konkurranse, de skriver:

«Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene.»

Regjeringen vil:

  • Forenkle støttestrukturen.
  • Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.
  • Bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling.
  • Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn.
  • Gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll.
  • Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket.
  • Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet.

Vil legge ned regionale helseforetak

Sykehusene og helsetjenestene skal omstruktureres. De skriver:

«Det er for store variasjoner i kvaliteten på tilbudet ved ulike sykehus. Regjeringen vil derfor stille krav til kvalitetssertifisering av norske sykehus og sikre mer åpenhet rundt kvaliteten ved tilbudet.»

Regjeringen vil i omstruktureringen:

  • Legge ned de regionale helseforetakene når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan.
  • Øke kjøpet av private helsetjenester for å redusere helsekøene, jf samarbeidspartiene.
  • Redusere byråkratiet for å frigjøre mer tid og kapasitet til pasientbehandling.

Gi kommunene større råderett over sine arealer

Kommunene skal få mer råderett over kommunens egne arealer:

«Det er lokalt man kjenner egne utfordringer best. Regjeringen vil derfor legge til rette for mer lokal tilpasning av arealpolitikken.

Fylkesmannens adgang til å overprøve folkevalgtes skjønn reduseres ved at muligheten til å overprøve kommunale vedtak begrenses til legalitetskontroll og klagebehandling. Kommunene skal også tillegges avgjørende vekt i saker om nasjonalparker og verneområder, og ha større selvråderett blant annet i strandsonen.»

Dermed kan det innebære at samiske kommuner der det er planlagt nasjonalparker selv får større mulighet til å bestemme om kommunen skal ha nasjonalpark eller ikke.

Regjeringen vil:

  • Innføre en prøveordning med overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunene.
  • Gjennomføre en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet som sikrer at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen lokalt.
  • Styrke infrastrukturen for å gjøre større deler av landet mer tilgjengelig.
  • Gi kommunene forvaltningsansvaret innenfor lokale verneområder.
  • La kommunene forvalte motorisert ferdsel i utmark.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK