Hopp til innhold

Samisk historie under barken

I ett av arrene etter barkflekking i Dividalen/ Dieváidvuovdi finner man navnene til Lars Person og Mard Nils datert 1748.

Lars Person-furua i Dividalen.

Lars Person-furua i Dividalen. Innskrift fra 1700-tallet i arr etter barkflekking: 'LARS PERSON VDS 1748 SEBD 9.DAG MARD NILS'.

Foto: Arve Elvebakk

Konservatør Dikka Storm i samisk kulturhistorie har i Dylan-prosjektet undersøkt hvor langt tilbake i tid man kan spore menneskelig aktivitet i Dividalen og hvordan det påvirket naturen i dalen.

– Lars Person var 30 år i 1743 og var født av svenske foreldre i Torne Lappmark. Han var opplært i kristendom i Sverige, gikk i kirke der og regnet seg selv som svensk, sier Storm.

Lars Person brukte området fra Malangen til Kiruna som sitt bruksområde for reindrift, og han beskriver detaljert flyttveien for rein til Peter Schnitler.

Lars Person ble grundig forhørt i såkalte Eksaminasjonsprotokoller til Peter Schnitler.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Betydning for Lappekodisillen

Disse protokollene skulle senere være av betydning for Lappekodisillen av 1751 og Reinbeitekonvensjon som ble signert 7. oktober 2009.

Begge etablerer rett til beite på tvers av den norsk-svenske grensen. Les mer om Lappekodisillen i faktaboksen nederst i artikkelen.

Eksaminasjonsprotokoller

Eksaminasjonsprotokoller er dagbøker og notater som Schnitler førte mens han på oppdrag fra Christian 6. arbeidet med å fastsette grensen mellom Norge og Sverige i 1742-45. Hans ansvar var området fra Røros til Finnmark.

Dikka Storm bruker han som kilde i forbindelse med en avhandling om bygda Storjorda i Kvæfjord.

– Jeg gikk systematisk til verks og så på undersøkelser Schnitler gjorde fra Ofoten til Malangen. Jeg var interessert i å vite hvem han hadde snakket med og hvor han hadde stoppet.

Vitne nummer 16 på lista for Astafjord prestegjeld var navnet under barken. Lars Person – reindriftssame.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK