Hopp til innhold

Samisk hemmer undervisning

Samiske skolebarn utenfor de sentralsamiske områdene forstår ikke undervisninga de får på samisk like godt som de ville ha gjort om undervisninga var på norsk.

Dette går fram i en ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Tromsø.

- Jeg fant ut at det var betydelige forskjeller når det gjaldt å forstå innholdet i en tekst om den var på samisk og om den var på norsk, og da i favør av norsk .Det må også sies at dette gjelder tospråklige elever som har fått opplæringen på samisk, forteller forsker Jorunn Høyer.

- Alvorlig for utviklingen

Samiske barn har kunnet velge å ha samisk som undervisningsspråk i alle fag de siste tyve årene. Men i en ny avhandling forsker Jorunn Høier disputerte til doktorgraden i pedagogikk med i forrige uke, går det fram at dette ikke er bare bra.

Mange av barna, som har samisk som undervisningspråk i alle fag i områder der norsk er det dominerende språket, forstår rett og slett ikke alt som blir sagt. Ihvertfall ikke like godt som de ville ha gjort, om undervisninga var på norsk:

- Det er alvorlig at elevene har svak leseforståelse for det som er opplæringsspråket. Det er alvorlig for utviklingen i en utdanningssammenheng, sier Høyer.   

Lettere med norsk

Undersøkelsene til Høier er gjennomført på tre anonymiserte skoler i Norge. Arbeidet kom igang etter bekymringsmeldinger fra lærere, om at elevene er svake i samisk språk.

- Dem bruker oftest norsk i enhver ikke organisert aktivitet, og hvis man bare skulle tenke praktisk sånn kommunikativt, så forteller det vel litt om at det er lettere å bruke norsk fordi at man har bedre kompetanse på det., sier Høyer.  

Foreldrene som er intervjuet i undersøkelsen tar på seg ansvaret for å revitalisere det samiske språket ved å plassere barna i samisk-språklige klasser. Men det virker altså ikke helt.

 

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat