Dette går fram i en ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Tromsø.
- Jeg fant ut at det var betydelige forskjeller når det gjaldt å forstå innholdet i en tekst om den var på samisk og om den var på norsk, og da i favør av norsk .Det må også sies at dette gjelder tospråklige elever som har fått opplæringen på samisk, forteller forsker Jorunn Høyer.
- Alvorlig for utviklingen
Samiske barn har kunnet velge å ha samisk som undervisningsspråk i alle fag de siste tyve årene. Men i en ny avhandling forsker Jorunn Høier disputerte til doktorgraden i pedagogikk med i forrige uke, går det fram at dette ikke er bare bra.
Mange av barna, som har samisk som undervisningspråk i alle fag i områder der norsk er det dominerende språket, forstår rett og slett ikke alt som blir sagt. Ihvertfall ikke like godt som de ville ha gjort, om undervisninga var på norsk:
- Det er alvorlig at elevene har svak leseforståelse for det som er opplæringsspråket. Det er alvorlig for utviklingen i en utdanningssammenheng, sier Høyer.
Lettere med norsk
Undersøkelsene til Høier er gjennomført på tre anonymiserte skoler i Norge. Arbeidet kom igang etter bekymringsmeldinger fra lærere, om at elevene er svake i samisk språk.
- Dem bruker oftest norsk i enhver ikke organisert aktivitet, og hvis man bare skulle tenke praktisk sånn kommunikativt, så forteller det vel litt om at det er lettere å bruke norsk fordi at man har bedre kompetanse på det., sier Høyer.
Foreldrene som er intervjuet i undersøkelsen tar på seg ansvaret for å revitalisere det samiske språket ved å plassere barna i samisk-språklige klasser. Men det virker altså ikke helt.