Hopp til innhold

Same-kritikk mot helse-Norge

Helse-Norge fikk et sviende stikk av sametingspresidenten og hun kom med denne diagnosen: - Leger er arrogante og politikere er både blinde og døve for den utrygghet og de uverdige opplevelsene samer opplever.

Kritiserte helse-Norge
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I landsmøtetalen viste presidenten til flere eksempler på det hun mener er uverdig.

- Dette er noe vi må ta meget alvorlig. Trenger vi egne tilsyn eller ombud for å sikre samiske pasienters, samiske eldre og samiske barn et likeverdig og forsvarlig tilbud, spurte Keskitalo.

Flere delegater roste henne for å ta opp disse problemene.

Uten tolk

Nils Utsi

Nils Utsi fra Karasjok

Foto: Johs Kalvemo / NRK

NRK Sámi Radio har denne uka fortalt om Nils Utsi fra Karasjok som var ved Glittreklinikken. Dattera hans Anne Marie Utsi Tornensis kom med dette hjertesukket da hun måtte forlate faren:

- Det er systemet det er noe galt med når samisktalende ikke får tolk når de så sårt trenger det.

Presidenten mener dette er et eksempel på at helsevesenet ikke makter å ta i mot våre eldre på en forsvarlig måte.

- En samisktalende pasient innlagt på en spesialklinikk sørpå får tilbud om telefontolking en gang ukentlig. Hvordan kan oppegående profesjonelle helsearbeidere mene at dette er forsvarlig, spurte hun.

- Blinde og døve

Sametingsrådet møtte denne uka en gruppe pårørende i Tysfjord denne uka. Der møtte møtte rådet en gruppe av pårørende til pasienter og andre omsorgstrengende.

- Jeg tolker deres beskrivelser som en dyp tillitskrise mellom samiske brukere og pårørende og de som har ansvaret for de kommunale tjenestene. Hvem har ansvaret? Hvorfor er de blinde og døve for den utrygghet og de uverdige opplevelsene som vi fikk formidlet? Hva gjør denne utryggheten og avmakten med oss, når vi og våre behov oppleves som usynlige når tjenestetilbudet skal utformes og opprettholdes.

"Viktig å kunne norsk"

Aili Keskitalo fortalte også om et møte med en ung mor som besøkte Hammerfest sykehus med sin datter.

- For å gi sin datter den tryggheten hun trengte i en uvant situasjon forklarte hun datteren på samisk hva som skulle skje. Hun opplever da at legen de besøker begynner å forklare henne viktigheten av at barnet lærer norsk. Hvordan skal vi ha tillit til et helsevesen som møter vår flerkulturelle og flerspråklige hverdag med en slik arroganse og uvitenhet?

- Sikre liv og helse

Sametingspresidenten sa man står overfor store utfordringer innenfor helse- og sosialsektoren.

- Vi må ha et tilbud som gir trygghet og verdighet i en sårbar situasjon. Et tilbud som er et velferdssamfunn verdig. Et tilbud som sikrer liv og helse. Sametinget jobber systematisk i forhold til de som sitter med det øverste politiske ansvaret for å sikre en samisk dimensjon i den nasjonale helsepolitikken. Det finnes gode utredninger og planer som kan gi grunnlag for et likeverdig tilbud, men de må tas i bruk i den nasjonale helsepolitikken. Man må jo spørre seg om tilsynsmyndighetene makter å fange opp slike saker, har de metoder og kompetanse som fanger opp kvaliteten på tilbudet til samiske brukere. Hvor blir det av barneombudet, av pasientombudet, spurte presidenten i talen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK