Hopp til innhold

Kjørte to timer for samisk filmpremiere i Venezia

Venezia regnes for å være en av de viktigste byene i Europa for fremvisning av kunst. Hit har samisk kunst også fått plass i år, med egen paviljong på Venezia biennalen, og nå også en egen arena for samisk film.

Nicola Rinzi

DEDIKERT: Nicola Rinzi bruker mye tid på å lære om samisk kultur.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Alle de samiske representantene har reist langt for å være til stede under premieren på den lille øya San Servolo i Venezia. Men blant publikum var det også flere som hadde kommet til byen ens ærend for Árran 360°.

Nicola Rinzi og kjæresten kjørte i to timer fra Bologna, bare for å se de samiske filmene.

Fascinert av joik og tromming

Nicola Rinzi har fått med seg to av de samiske filmene som ble vist under premieren av Árran 360° i Venezia.

– Jeg liker måten de samiske filmskaperne bruker historier fra eget perspektiv, sier han.

En familieferie til Sápmi gjorde at unggutten fra Bologna ble fascinert av joik og tromming.

Italienske Nicola Rinzi var kommet fra Bologna for å se samisk film.

KJØRT TO TIMER: Nicola Rinzi var kommet fra Bologna for å se samisk film

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Som ung voksen ønsket han å lære mer om samene og deres historie. Særlig var det trommen og dens bruk i moderne musikk som ble noe han ønsket å fordype seg i.

Derfor var det særlig en av filmene under premieren av Árran 360° som fascinerte Nicola Rinzi. Silja Sombys film Daate dijjien, en skildring om de hellige samiske trommene og deres brutale skjebne, var en fortelling Rinzi forsto veldig godt.

Han har fått med seg tilbakeføringa av en gammel samisk tromme fra museum i København til Karasjok, og dette setter han pris på.

At gjenstander tilbakeføres dit de hører hjemme.

Jeg mener at noe av tematikken i de samiske filmene kan tolkes og forstås rundt om i verden, uten at man vet mye om samer og deres historie, mener Rinzi.

Árran 360 premiere

ISFI-direktør Ánne Lájlá Utsi forran storlávvuen

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
Árran 360 premiere

Sápmi var godt representert med både filmskapere, politikere og ellers filminteresserte.

Filmskaper Silja Somby sammen med sin produsent Mathis S. Mathisen

Filmskaper Silja Somby sammen med sin produsent Mathis S. Mathisen og datter.

Árran 360 premiere

Vástádus eana- The answer is land av Elle Sofe Sara

Árran 360 premiere

Mange koftekledde til tross for hetebølge.

Árran 360 premiere

På en 270 graders skjerm ble filmene vist i lávvuen.

Árran 360 premiere

Filmskaper Elle Márjá Eira med datter og bror.

Árran 360 premiere

Filminteresserte ungdom hadde tatt turen til Venezia.

Article 3 spilte musikk på premierefesten.

Article 3 spilte musikk på premierefesten.

Fest og moro på San Servolo på premierefesten.

Fest og moro på San Servolo på premierefesten.

Les også Sørsamisk kunstner ble hedret av dronning Sonja

Meerke Laimi Thomasson Vekterli mottar QSPA Inspirational Award 2022.

Strålende fornøyd direktør

Det var mange taler under åpninga, noe som viser hvor mange som har vært involvert i prosjektet Árran 360°.

Alt fra planleggingsstadiet til finansielle bidrag fikk sin plass i talene. Og direktør i Internasjonalt samisk filminstitutt Ánne Lájla Utsi var stolt og fornøyd.

Ánne Lájlá Utsi

FORNØYD: ISFI-direktør Ánne Lájlá Utsi er glad for en vellykka premiere

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Vi har jobbet med dette prosjektet i to år nå, og seks helt nye 360 graders filmer hadde premieren her i vår store lávvu, 13 meter i bredden og 9 meter høy med 270 graders filmskjerm som går rundt lávvuen. Så det er en flott opplevelse å se film i det formatet, sier Utsi.

Utsi forteller at prosjektet har vært både spennende og krevende for henne og filmskaperne.

– Det som har vært spennende med dette prosjektet er at vi har pushet grensene for hva som eksisterer av teknologi. Vi måtte jo bygge et eget kamera med seks individuelle kameraer for å klarer å filme alle retninger i det sirkulære formatet, forklarer Utsi.

Árran 360 premiere

BLOMSTER: Det ble delt ut blomster til filmskaperne under premieren.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

For filmskaperne var det også en utfordring å tenke i et helt nytt format.

– De har virkelig strukket seg langt og jobba hardt, og filmene ble jo helt fantastiske så jeg vet at dette var en stor dag for de, sier Utsi.

Som nylig utnevnt medlem i Oscar-akademiet har hun et håp om at samisk film etter denne premieren kan få nye scener ute i verden.

– Jeg skal møte medlemmer fra Oscar-akademiet her i Venezia, og håper på at jeg der kan knytte kontakter som vi i samisk filmverden kan ha nytte av. Det får fremtiden vise, avslutter Utsi.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK