Hopp til innhold

Samisk får stor plass i nytt historieverk

I går lansertes det tre binds store verket om Nordlands historie, En historie som i stor grad også tar for seg den samiske historien i det langstrakte fylket.

Fylkesordfører Sonja A. Steen og rektor ved universitetet i Nordland Pål Pedersen under lanseringen

Fylkesordfører Sonja A. Steen og rektor ved universitetet i Nordland Pål Pedersen under lanseringen i går.

Foto: Trond E. Willassen Nordland Fylkeskommune

– Det sies at man må kjenne sin historie for å forstå både hvem man er og hva man er.

Det sa fylkesordfører Sonja Alice Steen under åpningsseansen da bokverket om Nordlands historie ble lansert i går i forbindelse med fylkestingssamlingen i Nordland.

Prosjektet har kostet åtte millioner kroner, og fem forfattere har vært involvert med hver sine tidsepoker i løpet av de åtte årene prosjektet har pågått. Historieverket har tatt for seg Nordlands historie fra de første bosetningene i fylket, fram til i dag.

Forfatterne av Nordlands historie: Allan Hutchinson, Eirin Holberg, Åsa Elstad, Harald Linde og Mere

Forfatterne av Nordlands historie: Allan Hutchinson, Eirin Holberg, Åsa Elstad, Harald Linde og Merete Roskaft.

Foto: Nordland fylkeskommune

Holdt til side

Professor Alf Ragnar Nilsen ved Universitetet i Nordland har styrte hele prosessen og vært hovedredaktør. Nilsen vektlegger også den samiske historien som er tatt med i bokverket, og han forklarer den historiske interessen med samfunnsinteressen, og at den utviklinga som skjer er en dynamisk prosess.

Professor Alf Ragnar Nilsen sier det er viktig at det samiske følges opp hele tiden.

Professor Alf Ragnar Nilsen sier det er viktig at det samiske følges opp hele tiden.

Foto: Trond E. Willassen Nordland Fylkeskommune

– Historiefaget utvikler seg på bakgrunn av det. På 70-tallet dukket kvinnehistorien som et eget fagfelt. Det var en avspeiling av andre ting som skjedde. På 80-tallet kom samisk historie opp og ble noe stort.

– Den samiske historien er en del av historien som hadde blitt holdt til side, og ikke gitt noe særlig fokus. Men man begynte å interessere seg for det samiske samfunnet, og dermed samisk historie.

Skape debatt

Med det nye bokverket håper redaktøren å nå fram med et moderne historieverk med alle disse elementene, et historieverk som også skaper debatt.

Ett av de mange bildene ra bo 1905 vest for Svenningdalen i skaret mellom Grønfjellet og Blåfjellet.

Ett av de mange bildene i bokverket. Bildet er tatt i 1905 vest for Svenningdalen i skaret mellom Grønfjellet og Blåfjellet.

– Mange tror at historiefaget er noe fastlagt og noe stivnet. Men den faglige utviklinga som skjer er dynamisk, og vi håper at vi har greid å lage et moderne historieverk som har med disse elementene. Et slikt historieverk bør jo være tidsmessig, og være interessant i forhold til dagens situasjon. Og i tillegg er det jo veldig bra at bokverket stimulerer til debatt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK