Samisk får stor plass i nytt historieverk

I går lansertes det tre binds store verket om Nordlands historie, En historie som i stor grad også tar for seg den samiske historien i det langstrakte fylket.

Fylkesordfører Sonja A. Steen og rektor ved universitetet i Nordland Pål Pedersen under lanseringen

Fylkesordfører Sonja A. Steen og rektor ved universitetet i Nordland Pål Pedersen under lanseringen i går.

Foto: Trond E. Willassen Nordland Fylkeskommune

– Det sies at man må kjenne sin historie for å forstå både hvem man er og hva man er.

Det sa fylkesordfører Sonja Alice Steen under åpningsseansen da bokverket om Nordlands historie ble lansert i går i forbindelse med fylkestingssamlingen i Nordland.

Prosjektet har kostet åtte millioner kroner, og fem forfattere har vært involvert med hver sine tidsepoker i løpet av de åtte årene prosjektet har pågått. Historieverket har tatt for seg Nordlands historie fra de første bosetningene i fylket, fram til i dag.

Forfatterne av Nordlands historie: Allan Hutchinson, Eirin Holberg, Åsa Elstad, Harald Linde og Mere

Forfatterne av Nordlands historie: Allan Hutchinson, Eirin Holberg, Åsa Elstad, Harald Linde og Merete Roskaft.

Foto: Nordland fylkeskommune

Holdt til side

Professor Alf Ragnar Nilsen ved Universitetet i Nordland har styrte hele prosessen og vært hovedredaktør. Nilsen vektlegger også den samiske historien som er tatt med i bokverket, og han forklarer den historiske interessen med samfunnsinteressen, og at den utviklinga som skjer er en dynamisk prosess.

Professor Alf Ragnar Nilsen sier det er viktig at det samiske følges opp hele tiden.

Professor Alf Ragnar Nilsen sier det er viktig at det samiske følges opp hele tiden.

Foto: Trond E. Willassen Nordland Fylkeskommune

– Historiefaget utvikler seg på bakgrunn av det. På 70-tallet dukket kvinnehistorien som et eget fagfelt. Det var en avspeiling av andre ting som skjedde. På 80-tallet kom samisk historie opp og ble noe stort.

– Den samiske historien er en del av historien som hadde blitt holdt til side, og ikke gitt noe særlig fokus. Men man begynte å interessere seg for det samiske samfunnet, og dermed samisk historie.

Skape debatt

Med det nye bokverket håper redaktøren å nå fram med et moderne historieverk med alle disse elementene, et historieverk som også skaper debatt.

Ett av de mange bildene ra bo 1905 vest for Svenningdalen i skaret mellom Grønfjellet og Blåfjellet.

Ett av de mange bildene i bokverket. Bildet er tatt i 1905 vest for Svenningdalen i skaret mellom Grønfjellet og Blåfjellet.

– Mange tror at historiefaget er noe fastlagt og noe stivnet. Men den faglige utviklinga som skjer er dynamisk, og vi håper at vi har greid å lage et moderne historieverk som har med disse elementene. Et slikt historieverk bør jo være tidsmessig, og være interessant i forhold til dagens situasjon. Og i tillegg er det jo veldig bra at bokverket stimulerer til debatt.