– Alle oss med røtter i Nord-Norge er mer eller mindre av samisk herkomst. Til og med en del trøndere og folk så langt ned som Oppdal er av samisk slekt. Det er jo greit å være klar over det, sier Lars Børge Myklevold ved Museum Nord.
Denne uken åpnet en vandreutstilling om samisk historie og kultur på Gállogieddi samisk friluftsmuseum. Utstillingen som er et samarbeidsprosjekt mellom Museum Nord og Várdobáiki samisk senter, skal belyse den samiske historien i de nordlige områdene av Nordland og de sørlige områdene av Troms til skoleungdom.
– Vi ønsker at dagens ungdom skal bli litt mer bevisst på sin lokale samiske kultur, det være seg om den er i Vesterålen eller her i markebygdene på Evenes, sier Myklevold om formålet med vandreutstillinga.
- HØR ET LITE UTDRAG:
– Alle nord for Tromsø er samer
Han mener at historien i seg selv kan bevise det utsagnet og henviser til en eldre skriftlig kilde fra 1200-tallet som heter «Egil sagaen», der det blant annet står om alt land som er nord for Hålogaland og alt land som er øst for Hålogaland, er «Finmarch».
– Altså, allerede da kalte de det "sameland", sier Myklevold.
Myklevold sier at de skriftlige kildene viser at nordmenn holdt seg på øyene og ytterst i havgapet, men at fjordene, som for eksempel Malangen, Ofotfjorden og Tysfjorden, var samiske områder.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Historien beviser slektstilhørighet
Ifølge forsker Bjørg Evjen ved universitetet i Tromsø viser folketellinger fra 1600- og 1700-tallet at det bodde mange samer i både Troms og Nordland på den tiden.
- Les mer:
- Les mer:
- Les også:
Historiker og slektsforsker Johan Borgos har gjennom sin omfattende slektsgranskning funnet ut at hver femte person i Vesterålen er av samisk slekt.
Kaller seg for nordlending
– Hvor ble alle disse samene av? Døde de ut?
Lars Børge Myklevold stiller spørsmålet til elever ved Liland skole som har kommet til åpninga. Ingen sier noe.
– De er her fortsatt, men nå kaller de seg for vesteråling og nordlending. Jeg er bombesikker på at om hver og en av dere som er her begynner å forske på egen slekt, så vil dere snart finne samiske aner i slekta, svarer Myklevold på sitt eget spørsmål.
Fant raskt til komagetuppene
Selv har han vokst opp i et norsk hjem i Harstad. Familien har aldri hatt samiske tradisjoner og Myklevold visste ikke om sin egen samiske bakgrunn før han selv begynte å grave i slektshistorien sin.
– Det tok ikke lang tid før komagetuppene stakk fram, sier han og forteller de fremmøtte at akkurat det var et kjent nordnorskt ordtak. Ifølge Myklevold viser det at befolkningen i Nord-Norge var bevisst sin bakgrunn.
Skal forske på egen slekt
Elevene ved Liland skole, Charlotte Boltås og Henriette Borg Olufsen, syntes vandreutstillingen var veldig spennende og interessant. Begge sier at de har lært mye om det samiske livet både før og nå.
Og Charlotte Boltås, som sier at hun ikke er same selv, ble så inspirert at også hun nå skal forske på slektstreet sitt.
– Jeg synes det er ganske kult og jeg har lyst å finne ut av om jeg også er same likevel. Det hadde jo vært morsomt, å grave litt i slekta si, sier hun.