Hopp til innhold

Sámiráđi ovddeš presideanta njoammudii koronavirusa iežas eamidii ja bárdnái

Koronavirus njoamui sutnje go Aleksander Kobelev lei bargomátkis Moskvas. Dál son ja su bearaš ellet sirremis ruovttus.

Aleksander Kobelev

RUOVTTUS DÁL: Sámiráđi ovddeš presideanta, Aleksander Kobelev, lea beassan eret buohcceviesus.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dieđusge šállošan. Jus livččen diehtán dávda lea munnje njommon, de livččen vuolgán njuolgga buohccevissui, inge ruoktut. Muhto in diehtán ja dál mu bearrašis maid lea koronavirus.

Aleksander Kobelev

SIRREMIS: Aleksander Kobelev ja su bearaš eai beasa ruovttu guođđit.

Foto: Privat

Nu lohká Sámiráđi ovddeš presideanta, Aleksander Kobelev, NRK Sápmái. Beaivválaččat son bargá Lujávrri čearddalaš kulturguovddážis.

Kobelev biddjui gieskat buohccevissui go duođaštuvvui sus lea koronavirus.

Dál ii dovdda bákčasiid, muhto ferte olles mánu eallit sirremis ruovttus ja váldit dálkasiid. Eamit ja mánná leaba maid suinna erremis.

– Lihkkus dál eai leat rumašlaš bákčasat ja iige leat heaggavárra, giitala Kobelev.

Keskitalos dearvvuođat

Norgga sámediggepresideanta, Aili Keskitalo (NSR), lea moddii deaivvadan Aleksander Kobelevain.

Son lea ilus go Sámiráđi ovddeš presideanta lea beassan olggos buohcceviesus.

Aili Keskitalo

LIHKKOSÁVALDAGAT: Sámediggepresideanta Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Mun sávan son ja su bearaš fargga dearvvasmuvvet. Čájehuvvo ahte ollugat cevzet go koronavirus sidjiide njoammu, diehtá Keskitalo.

Aleksander eamidiinnis leaba buohccindieđihuvvon. 9 jahkásaš bárdni čuovvu gis skuvllas gáiddusoahpahusa.

Aleksandera bearrašis ii leat lohpi guođđit orrunsajiset. Visot dárbbášlaš gálvvuid nu mo borramušaid ja nu ain buktet fuolkkit.

Sii guđđet gálvvuid ásodaga uvssa ovdabeallái.

– Midjiide dat lea govttolaš čoavddus, dadjá Aleksander Kobelev.

75 olbmui Lujávrris njommon

Lujávrri gielddas lea 75 olbmos duođaštuvvon koronavirus. Máŋgga lujávrilačča mielas dat lea balddihahtti, muhto ollugat eai beroš.

Karina Nizameeva

ISSORAS: Karina Nizameeva.

Foto: Aleksander Paul / Frilans

– Mun gal balan koronavirusis. Orru issoras erenoamážit go balan njoammudeames áhččán. Sus leat oainnat váttisvuođat geahppáiguin, čilge Karina Nizameeva.

Skuvla lea rabas beroškeahttá das, ahte ovtta oahppis lei duođaštuvvon koronavirus ja olles luohkká lei biddjon erremii.

Olles Murmánskka regiovnnas lea 15.885 olbmui njommon koronavirus.

Aleksander Julin (40) gal ii loga ballat virusis, iige doahttal eiseválddiid ávžžuhusa geavahit njálbmesuoji almmolaš báikkiin.

– Eanaš olbmot eai jáhke njálbmesuojis makkárge ávkki, čilge Julin.

Son diehtá maid, ahte eai leat áktánas ráŋggáštusat jus olbmot eai čuovo njuolggadusaid.

Lujávri - Lovozero

GUHKES ČAKČA: Aleksander Kobelev ja su bearaš eai beasa návddašit dan guhkes fiinna čavčča mii dál lea davvin.

Foto: Aleksander Paul

Korte nyheter

  • NSR ii leat duhtavaš bušeahttaárvalusain: – Sámi áigumušaid haga

    Les på norsk.

    Sámedikki stuorámus bellodat, NSR, ii gal leat duhtavaš Ráđđehusa stáhtabušeahttaárvalusain.

    Sámedikki parlamentáralaš jođiheaddji, Anne Henriette Nilut (NSR), oaivvilda ahte dat lea «menddo heitot».

    Ávžžuhusas čállá son ahte sámegiella, kultuvra ja servodat eai vuoruhuvvo bušeahttaevttohusas.

    – Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna ferte čuovvoluvvot duohta áŋgiruššamin, ja Sámediggi lea deháleamos neavvu mii stáhtas lea njulget dan vearrivuođa. Danin mis leat ollu stuorát vuordámušat stáhtabušehttii go maid ráđđehus dás ovddida, mas Sámediggi ii oaččo lassáneami, dadjá Nilut.

    Anne Henriette Nilut
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
  • NSR er misfornøyd med budsjettforslaget: – Uten samiske ambisjoner

    Det største partiet på Sametinget, NSR, er sterkt kritisk til regjeringens budsjettforslag.

    Parlamentarisk leder på Sametinget, Anne Henriette Nilut (NSR), mener regjeringens budsjettforslag er «for dårlig».

    I en appell skriver hun at samisk språk, kultur og samfunn ikke prioriteres i budsjettforslaget.

    – Sannhets- og forsoningskommisjonen må følges opp med reelle satsninger, og Sametinget er det viktigste redskapet staten har til å rette opp i uretten. Derfor har vi mye større forventninger til statsbudsjettet enn det regjeringen legger frem her, hvor Sametinget ikke får økninger, skriver Nilut.

  • UiT om forslaget til statsbudsjett: – Fornøyd

    – Det er som forventet at vår sektor ikke er budsjettvinner. Men vi er likevel fornøyde.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT får en bevilgning på 4,277 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

    Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,18 prosent mindre enn universitetet har i årets statsbudsjett.

    – Vi hadde forberedt oss på et større kutt, så vi ser oss fornøyde sier rektor Dag Rune Olsen til NRK.

    Regjeringen vil ha mer klimaovervåking, polarforskning og tilstedeværelse i nord, og UiT får en nøkkelrolle for flere nasjonale satsinger.

    – Vi har også tatt høyde for at den demografiske utviklingen gjør at noen færre avlegger eksamen ved UiT.

    – Desto mer gledelig er det å se at regjeringen med dette statsbudsjettet viser at UiT har en særskilt rolle som kunnskapsleverandør om nordområdene, for at Norge skal ligge i forkant av en ny geopolitisk situasjon og raske klimaendringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

    Da regjeringen la fram nordområdestrategien Norge i Nord, ble det klart den vil finansiere forskningsprosjektet Polhavet 2050 med én milliard over de ti neste årene.

    UiT skal være med å lede prosjektet, som har samlet 18 vitenskapelige institusjoner for å forske på konsekvensene av at Polhavet smelter og blir isfritt store deler av året.

    I statsbudsjettet beholder UiT 20 millioner kroner for å drive COAT, systemet som overvåker og varsler klimaendringene i nord. Finansieringen av COAT har vært usikker de seneste årene og kommet på statsbudsjettet etter forhandlinger fram til et budsjettforlik.

    Nå ligger midlene inne i budsjettforslaget fra regjeringen. Rektor Dag Rune OIsen tror det betyr at regjeringen vil satse mer på COAT.

    – De løpende rapportene fra COAT er viktig for naturbaserte næringer i nord. Oppdatert kunnskap om is- og snøforhold, gjengroing og tining av permafrost er nødvendig også for Forsvaret, som skal ha økt aktivitet i et område der klima og natur endres raskt.

    rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
    Foto: David Jensen/UiT