Hopp til innhold

Sámi girjjiid «áhčči» oidno odne Oslos

Odne guđaáigge eahkes, lea Sámi Našunálateáhter Beaivváš gearggus čájehit «Johan Turi» čájálmasa Det Norske Teatret lávddis, Oslos.

Forfatter Johan Turi

VUOSTTAŠ SÁMI GIRJEČÁLLI: Johan Turi (1854-1936) lei Guovdageaidnulaš badjeolmmoš, ja atno lea vuosttaš sámi girječállin. 1870 jagiin jođii son ealuin ja bearrašiinnis Ruoŧabeallái, Čohkkirassii. Son lei maid earenoamáš searas gumpegoddi. Jagis 1910 almmuhuvvui su vuosttaš girji; Muitalus sámiid birra. Teavstta ja govaid bokte muitaluvvo girjjis sámi badjeolbmuid eallimis ja árbevieruin.

Neavttár Iŋgor Ántte Ailu Gaup guhte olu jagiid lea neaktán teáhteriin ja filmmain, earret eará «Ofelaš» filmmas (1987), dat neaktá badjeolbmo ja sámi girječálli, Johan Turi . Čájálmasas sii čájehit girješaddama ja makkár hástalusaid dat mielddisbuvttii, ruđalaččat jnv.

Ovddit čuohtejagi álggus atne sápmelaččaid stuorra servodatváttisvuohtan, ja nu háliidage čilget eiseválddiide sápmelaččaid eallinvuogi, ja nu maid váikkuhit dasa ahte eiseválddit rievdadivčče oainnu sápmelaččaid ektui.

Johan Turi teáhter čájálmas

OĐĐA ČÁJÁLMAS: Iŋgor Ántte Ailu Gaup, dadjá čájálmasa áibbas ođas. – Turis lei niehku almmuhit girjji mas muitaluvvo sámiid eallinvuogis.

Foto: Johan Mathis Gaup

– Sivvan go leat válljen vuosttaš čájálmasa čájehit Oslos lea earret eará go doppe sis lea maid stuorra publikumma, nubbi fas dat go mii leat guhká ráhčan oažžut ođđa teáhtervistti Guovdageidnui, ja dan dáfus leat maid politihkkárat buorebut olámuttos, muitala Gaup.

Inga Marja Sarre dat neaktá dánskalaš rivgu, govvadáiddára ja girječálli Emilie Demant Hatt, geainna Johan Turi deaivvadii togamátkkis gaskkal Girona ja Áhkkánjárgga.

Johan Turi teáhterčájálmas

NEAVTTÁRAT:Inga Marja Sarre, Egil Keskitalo ja Iŋgor Ántte Áilu Gaup, guhte neaktá «Johan Turi».

Foto: Johan Mathis Gaup

Mátkkis bođiiga sáhkalága gos nu bures Turi muitalii sápmelaččaid dilis ahte Demantain árvalii, iigo dat galggašii girjin čállot.

Muhto nu mot odne, de mávssii dolinge ruđa álmmuhit girjji, ja ii goabbáge sudnos lean jáválaš.

Egil Keskitalo fas neaktá Hjalmar Lundbohm, guhte álggahii ruvkedoaimma Gironii. Son ja Turi dovddaige bures nubbi nuppi. Lundbohm lei jáválaš almmái ja miellasuvai jurdagiid, ahte almmuhit Turi čállosiid girjin. Son árvalii máksit buot girjegoluid.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK