Hopp til innhold

Sámi giellahálddašanguovllus vejolaš oažžut veahki loktet gelbbolašvuođa

Gielddaid organisašuvnnat, searvvit ja fitnodagat sáhttet dál fidnet ruđa gelbbolašvuođaloktemii.

Penger og samiske symboler

Gealboloktenkurssaide lea dál vejolaš oažžut doarjaga.

Foto: Simon Piera Paulsen/Gorm Kallestad / NRK/NTB Scanpix

Hilde Widding

Folkeuniversitetet Tromsø ossodatjođiheaddji Hilde Widding ávžžuha servviid, organisašuvnnaid ja fitnodagaid sámi giellahálddašan gielddain ohcat sis ruhtaveahkki lágidit gealboloktenkurssaid.

Foto: Privat

Sámi giellahálddašanguovllu gielddaid organisašuvnnat, fitnodagat ja servvit sáhttet dál loktet bargiid ja lahttuid gelbbolašvuođa jos váldet oktavuođa Tromssa Folkeuniversitehttain.

Doppe lea ruhta iešguđetge laganaš kurssaide.

«Vox» mii lea nášunála gelbbolašvuođapoletihka fágaorgána, fállá dál gealboloktenkurssaid eaktodáhtolaš organisašuvnnaide, servviide ja fitnodagaide. Danne ohcá Folkeuniversitet Tromssas oktavuođaid sámi giellahálddašanguovllu gielddaiguin, ja ásahusa ossodatjođiheaddji Hilde Widding ávžžuha servviid ja organisašuvnnaid sámi giellahálddašan gielddain ohcat ruhtadoarjagiid lágidit kurssaid main loktešedje gelbbolašvuođa iežaset miellahttuin ja bargiin.

Folkeuniveritehtta Tromssas ohcá oktavuođaid

Kursamágasiidna

Dán bláđis lea vejolaš oaidnit makkár kurssaid Folkeuniversitetet fáluha.

Foto: Folkeuniversitetet Nord

Kárášjogas, Guovdageainnus, Porsáŋggus, Deanus, Unjárggas, Gáivuonas, Loabain ja maiddái Divttasvuonas, Raarviihkes ja Snoasás lea dál vejolaš oažžut gealbolokten kurssaide ruhtadoarjaga.

Ruhtadoarjaga sáhttet searvvit ja organisašuvnnat ohcat kurssaide gos olbmot oahpašedje buorebut lohkat ja čállit.

Maiddái rehkenasttin kurssaide sáhttá ohcat ruhtadoarjaga, ja digitala nugo interneahta geavahan ohppui vai boarrasat olbmotge oahpašedje geavahit dihtoriid. Sámegieldkurssaide ožžot álkidit doarjaga.

Fitnodagaide fállet maid veahkki

Fitnodaigain lea maid vejolaš ohcat ruhtadoarjaga vai bargiid gelbbolašvuođa sáhtašedje buoridit.

Danne sáhttet maid fitnodagat ohcat Folkeuniversitehtas ruhtaveahkki lágidit kurssaid.

Stáhta bidjan ruđa sámi giellahálddašan guovlluide gealboloktemii

Lea nu ahte dušše sámi giellahálddašangielddain sáhttet ohcat ruhtadoarjaga kurssaide. Stáhta lea juolludan vihta miljon ruvnnu Tromssa Folkeuniversitehttii vai sáhttet veahkehit servviid, organisašuvnnaid ja fitnodagaid sámi giellahálddašanguovlluin lágidit gelbbolašvuođa loktema iežaset miellahttuide ja bargiide.

Sámegielkurssaide lea erenoamaš álki oažžut ruhtaveahkki Folkeuniversitetet bokte, ja dasalassin lea eaktodáhtolaš servviin vejolaš ohcat ruhtaveahkki lágidit kurssa vuorrasat olbmuide vai oahpašedje geavahit interneahte, go dán áigge illá birge dán oahppu haga.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP