Hopp til innhold

Viktige datoer

Både velgere og politikere må forholde seg til flere viktige datoer i forbindelse med sametingsvalget.

Sametingsbygget

Fristen for innlevering av lister til sametingsvalget 2009 er 31. mars.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Her er en oversikt over de viktigste datoene:

15. oktober 2008:

Innen 15. oktober i året før valgåret skal Sametinget sende melding til organisasjonene og informere om hvilke opplysninger som er registrert om organisasjonen.

26. oktober 2008:

Norske Samers Riksforbund (NSR) velger presidentkandidat. Dette skjer på landsmøtet i Kautokeino.

NSRs landsstyre har enstemmig foreslått Aili Keskitalo. Etter noen dagers betenkningstid, svarte den tidligere presidenten ja.

Egil Olli og Aili Keskitalo på Sametinget

Om Egil Olli er Aps presidentkandidat i 2009 blir avgjort i løpet av vinteren. Aili Keskitalo har allerede varslet at hun er NSRs kandidat.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

28. februar 2009:

Sametingets valgnemnd skal senest den 28. februar i valgåret kunngjøre en oppfordring til de stemmeberettigede om å sende inn forslag til valgliste.

1. mars 2009:

Arbeiderpartiet velger sin presidentkandidat.

Dette skjer på partiets samepolitiske konferanse i Tromsø.

31. mars 2009:

Fristen for innlevering av listeforslag er 31. mars i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert når det er kommet inn til Sametinget.

20. april 2009:

Et innlevert listeforslag kan kalles tilbake av tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest 20. april i valgåret.

30. april 2009:

Sametinget skal kunngjøre opplysning om at de som anser seg som stemmeberettigede, kan innen 31. mai sende melding til Sametinget med begjæring om å bli innført i samemanntallet.

1. juni 2009:

Sametingets valgnemnd avgjør innen 1. juni i valgåret om forslag til valglister og tilbakekallinger av listeforslag kan godkjennes.

Valurne

Forhåndsstemmer avgis fra og med 10. august og fram til 11. september 2009.

Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

30. juni 2009:

Stemmeberettigede samer som er registrert med bostedsadresse i Norge, skal føres inn i sametingets valgmanntall i den kommunen der de var folkeregisterført som bosatt den 30. juni i valgåret.

I praksis betyr det at alle som vil stemme ved sametingsvalget, må være oppført i valgmanntallet 30. juni 2009.

10. august 2009:

Velgere som ønsker det, kan avgi forhåndsstemme fra 10. august i valgåret innenriks og fra 1. juli i valgåret utenriks og på Svalbard og Jan Mayen.

I valgkretser hvor det er færre enn 30 manntallsførte personer, skal det avgis forhåndsstemme.

11. september 2009:

Forhåndstemmingen avsluttes.

13. september 2009:

I mange valgkretser er det mulig å avgi stemme også søndag 13. september.

14. september 2009:

Valgdagen.

Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 20 på valgdagen mandag.

Korte nyheter

  • Ájggu sáme oahppofálaldagáv nannit

    Bierjjedagá almot ráddidus ådå stuorradiggediedádusáv sáme giela, kultuvra ja sebrudagá birra.

    Oajvveássje danna l sihkarasstet sáme mánájda buorep sámegielåhpadusáv ja nuoges sámegielåhpadiddjijt.

    Dán ådå diedádusán aj vuostasj bále tjielggiduvvá man garrasit sáme æjgáda ietja hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås Vuonav miehtáj, ja jut ållo sáme máná e oattjo sámegielåhpadusáv majt siján lulun riektá oadtjot.

    Vuona máhttoministar Tonje Brenna ájggu ådå diedádusájn dilev buoredit.

    – Ráddidus sihtá sihkarasstet jut ienep máná oadtju sámemánájgárde fálaldagáv, ja jut ienep sáme máná válljiji sámegielåhpadusáv skåvlån. Lulun ájnas jut ienep sámemáná sámegielav låhki joarkkaskåvlån, vaj ienebut de aj lulun bessat sáme åhpadiddje oahppuj, ja besalulun aj ietjá sáme oahpojt válljit, javllá Brenna.

    Sån la dudálasj gå Sámedikken l ássjev hiebadam.

    – Náv de lulujma nannit sáme gielajt ja sáme identitiehtav. Lav ávon gå Sámedikkijn li avtan mielan danna gåktu dálásj dille la. Dálla máhttep aktan dajt vánesvuodajt njuolggigoahtet ja dajt dárbojt vuorodit ma li åhpadussuorgen, javllá Brenna.

    Sámedikke mielas la ájnas jut Stuorradikke diedádusán dálla vijmak tjielggiduvvá makkir duohta dille sáme familjajda la Vuonav miehtáj, gå hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås.

    Dálla gå ráddidus aj la dádjadam gåktu dille duodaj la, de la máhttelis njuolggitjit dilev, miejnni Sámedikkepresidænnta Silje Karine Muotka.

    – Dálla l doajvvo jut sjaddá almma tjuovvolibme ja Sámedikke ulmme la jut sáme æjgáda ja sáme máná e galga rahtjat juohkka jage, ja vargga biejves bæjvváj dav sihkarasstet mij la mánáj rievtesvuohta åhpadusláhkaj, duola degu buorre sámegielåhpadus, javllá sån.

    Muotka aj dættot stuorradiggediedádus diedon galggá konkrehta dåjmajn tjuovvoluvvat, vaj sámemánáj oahppofálaldahka buorrán ja vaj sáme åhpadiddjij låhko lassán.

    – Dát aj diedon ævtot vil ienep økonomijjalasj fámojt ja ålo ietjá dåjmajt gå diedádus galggá tjuovvoluvvat, javllá sån.

    Silje Karine Muotka (NSR) og Tonje Brenna (Ap)
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Luossabiepmangielddus suhttada eamiálbmotjoavkku

    Wei Wai Kum First Nation jođiheaddji Chris Roberts lea jámas suhttan go Kanáda áigu giddet dan 15 luossabiepmahaga, mat leat Discovery Islands guovllus British Columbias, čállá Intrafish.

    Roberts gáibida, ahte guolástusministtar Joyce Murray biddjošii eret doaimmastis, ja ahte stáhtaministtar Justin Trudeau su sadjái bijašii Marc Miller:a.

    Guolástusministtar Murray dieđihii luossabiepmahagaid giddemis guovvamánu gaskkamuttos, čállá The Fish Site.

    Luossašaddadeapmi lea stuorra riikogaskaoapmin Kanádas. Eará eamiálbmotjoavkkut leat máŋga jagi vuostálastán ealáhusa. Sii oaivvildit luossašaddadeapmi nuoskkida luonddu ja bilida eamiluosa ovddas (čájáhusgovva).

    Marine Harvest`lakseoppdrettsanlegg i Vancouver Island, BC.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Australias urfolk skal anerkjennes i grunnloven

    Australias statsminister Anthony Albanese har skissert detaljer om en foreslått folkeavstemning, som skal holdes senere i år med sikte på å gi anerkjennelse i grunnloven til landets urbefolkning.

    Aboriginal- og Torres Strait Islander-folket, som representerer omtrent 3,8 prosent av Australias befolkning, er foreløpig ikke nevnt i grunnloven, opplyser Aljazeera.

    I 122 år har Australias grunnleggende dokument unnlatt å anerkjenne urbefolkningssamfunn og deres mer enn 65.000 år med kontinuerlig forbindelse til landet.

    Loga sámegillii

    Australske aboriginer.
    Foto: RYAN REMIORZ / AP