Bare to uker etter at Runar Myrnes Balto (NSR) fikk ansvaret for budsjettet, offentliggjorde han hvordan 576,6 millioner kr skal brukes neste år.
– Det var spennende. Litt brå start som rådsmedlem i to uker, men det var gjort et godt grunnlagsarbeid, sier 34-åringen til NRK.
Det nest største opposisjonspartiet er skuffet over forslaget.
– Sametingsrådet makter rett og slett ikke å følge opp det de sier i praktisk politikk, mener Aps gruppeleder, Ronny Wilhelmsen.
Grunnlaget for Sametingets budsjett legges av regjeringen. Nå er , som gjelder.
. Da ble 2 millioner kroner lagt til. Disse pengene er øremerket Samisk filminstitutt.
På Stortinget må Støre-regjeringen blant annet forhandle med SV for å få flertall for statsbudsjettet.
Mandag presenterte SV sitt alternative statsbudsjett, Av dette foreslår partiet 10 millioner kr mer til Sametinget i forhold til det som ligger i statsbudsjettet for neste år.
Slik er sametingsrådets forslag til 2022-budsjett i kortform.
NRK forklarer
Pengene fra Sametinget
Styrer pengestrømmen
Sametingsrådet kan sammenlignes med en regjering. Rådet foreslår hvordan pengene som bevilges av Stortinget, skal brukes.
Rådets «finansminister»
Runar Myrnes Balto (34) har ansvaret for sametingsbudsjettet.
Utvikle det samiske samfunnet
Med pengene fra regjeringen og Stortinget, ønsker Sametinget å utvikle hele det samiske samfunnet.
Sametinget bestemmer selv hvordan pengene skal brukes.
I hovedtrekk fordeles disse i tre:
- Politisk nivå
- Drift av administrasjonen
- Virkemidler, for eksempel til språk, kultur, utdanning, næringer og institusjoner. Det gis direkte tilskudd, og det kan søkes om midler.
576.685.000 kr
I statsbudsjettet har regjeringen foreslått 576.685.000 kr til Sametinget.
Administrasjon og politikk
- Til drift av administrasjonen foreslås det 144.899.000 kr. Det utgjør 25 prosent av pengene som Sametinget får. Hver fjerde krone går til drift av administrasjonen. I 2021 er beløpet 139.301.000 kr. Økningen neste år er på fire prosent.
- Til politisk nivå foreslås det 33.512.000 kr. Det utgjør 5,8 prosent av totalrammen. I 2021 er beløpet 30.090.000 kr, og økningen til neste år er på 11,4 prosent.
398.274.000 kr til andre formål
- Direkte tilskudd: 247.951.000 kr. Utgjør 43% av totalbudsjettet. I 2021 er denne posten på 229.512.000 kr. Økningen til neste år er på 8%.
- Søkbare tilskudd: 97.185.000 kr. Utgjør 16,8% av totalbudsjettet. I 2021 er denne posten på 107.114.000 kr. Forslaget fra rådet innebærer et kutt på 9,3%.
- Avtaler: 31.625.000 kr. Utgjør 5,5% av totalbudsjettet. I 2021 er denne på posten på 28.902.000 kr. Økningen er på 9,4% til neste år. Dette er blant annet avtale med duodjinæringen, kunstnerorganisasjonene, Gielagáldu og rammeavtale for anskaffelse av læremidler.
- Prosjekt: 20.363.000 kr. Utgjør 3,5% av totalbudsjettet.
- Konferanser og evaluering: 1.150.000 kr. Utgjør 0,20% av totalbudsjettet. I 2021 er det satt av 850.000 kr, og økningen er på 35,3% sammenlignet med 2021.
Avgjør
Sametingets plenum behandler og vedtar budsjettmøtet på senhøsten (november/desember). I år er det møte fra 6. til 10. desember.
Får Sametinget for lite penger fra regjeringen og Stortinget?
125 stemmer
Mer til politikk
Blant vinnerne i budsjettforslaget er politikerne selv. Drift av politisk nivå foreslås økt med 11,4 prosent.
Sametingsråd Myrnes Balto mener det er nødvendig med mer ressurser for å få gjennomslag. Det gjelder blant annet jobben med å få nok penger fra regjering og storting.
– Forventningene til hva Sametinget skal bistå med, har økt. Og slik skal det være. Men vi kan ikke gjøre det hvis vi ikke har folk til å gjøre dette.
– Derfor øker vi potten til sametingsrådet med en million for at vi skal kunne ha ytterligere en politisk rådgiver til å jobbe med sakene som det trengs innsats på. Blant annet gjelder det å øke budsjettrammene til Sametinget, sier han.
Sametingsrådet har nå tre politiske rådgivere i tillegg til de fem heltidspolitikerne.
– Neste håp er regjeringens reviderte statsbudsjett som kommer til våren eller budsjettet for 2023 som kommer til høsten. Da håper vi på gjennomslag, sier Runar Myrnes Balto.
FLERE POLITIKERE: Sametingsrådet består av fem heltidspolitikere. I tillegg er det ansatt tre politiske rådgivere. Fra venstre Runar Myrnes Balto, Hans Ole Eira, Maja Kristine Jåma, Mikkel Eskil Mikkelsen og Silje Karine Muotka.
Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRKMindre til de som søker om penger
Problemet med regjeringens forslag er at det ikke følger den generelle prisstigningen, mener sametingsrådet.
Statsbudsjettet legger opp til en prisstigning på 2,4% neste år, mens Sametingets budsjett øker med 1,6%.
Sametingsrådet foreslår at institusjoner som er avhengig av direkte tilskudd, får 2,4% økning til neste år. Men det betyr at andre poster i budsjettet kuttes.
Blant annet blir det mindre penger til folk som søker om penger fra Sametinget.
– Dette er en langsiktig trend, og vi klarer ikke å øke de søkerbaserte ordningene. Dette er en uholdbar situasjon. Det har jeg tatt opp i møte med kommunalkomitéen på Stortinget. Sånn kan vi ikke ha det fordi det går utover det samiske samfunnet på sikt, sier Runar Myrnes Balto.
– Vil dette skape misnøye med Sametinget blant folk?
– Det er ikke hyggelig å sende en søknad til Sametinget, og så oppleve et avslag. Jeg håper selvsagt at dette ikke bidrar til å skape misnøye med Sametinget.
– Hvis folk er misfornøyd med jobben til Sametinget, så er det en ærlig sak. Men vi har begrensede ressurser som gjør at vi ikke kan støtte alle selv om vi skulle ønske at vi kunne gjøre det, svarer han.
Sametingsråd Myrnes Balto er imidlertid glad for at konsultasjonene de har hatt med regjeringen ga 6 millioner kr til samiske næringer.
Det skjedde i forbindelse med oppfølgingen av stortingsmeldingen som handlet om levende samiske bygder.
– Vi klarer å øke de søkerbaserte pottene til reiseliv, kreative næringer og variert næringsliv. Det er vi veldig glad for, sier han.
Slik skal pengene som ikke går til politikk og administrasjon – 398,2 millioner kr – brukes, foreslår sametingsrådet.
Ap: – Makter ikke å følge opp
Arbeiderpartiet er det nest største opposisjonsparti på Sametinget.
Parlamentarisk leder Ronny Wilhelmsen er ikke imponert over budsjettforslaget. Han viser til mange av løftene fra valgkampen.
– Satsingen på språk og næring er forsvunnet. Alt i alt registrerer vi at det er langt fra ord til handling. Sametingsrådet og flertallet makter ikke å følge opp det de sier, i praktisk politikk, mener han.
SKUFFET: Aps parlamentariske leder, Ronny Wilhelmsen.
Foto: PressefotoWilhelmsen peker også på mangelen på lærere.
– Det er veldig spesielt at flertallets satsing på såkalte «superstipender» kun er på 400.000 kr i året. Gitt at hver lærer får et stipend på 100 000 kr i året, så vil dette bare kunne få fire nye lærere til å ta et utdanningsløp over fem år. Hvis NSR og flertallet fortsetter denne såkalte satsingen vil vi om fem år bare ha fire nye samisklærere, det er ikke en god nok løsning, sier han.
Wilhelmsen er også skuffet over at det foreslås mindre penger til språk og næringer.
Politikere i Nordkalottfolket, som er det største opposisjonspartiet, har hatt sykdom og dermed ikke kunnet kommentere budsjettforslaget.
Slik har utviklingen i sametingsbudsjettet vært i perioden 2018-2022.
